Jan Ditmar lever for kirke, kultur og KABB

Klokkerens jobb er å sørge for at alt det praktiske er i orden til gudstjenestene, som at det er vann i døpefonten.

Da Jan Ditmar Kahrs fylte 50 år første helga i februar, inviterte han like godt til gratis konsert i Klæbu kirke og mottakelse i kirkestua. Oppslutningen viste at femtiåringen er høyt verdsatt i lokalmiljøet sitt.

Det er ikke mange som opplever at nærmere 90 mennesker møter fram etter en åpen invitasjon til bursdagsfeiring. Men det var julaftentilstander i Klæbu kirke da vennen Ulf Nilsen framførte et program som spente fra Bach til Andrae Crouch – og en nyskrevet slått til Jan Ditmar. Bursdagsbarnet medvirket også med et av sine mange munnspill.

Klæbu kirke er Jan Ditmars annet hjem. Han jobber som klokker i gudstjenester og kirkelige handlinger.
– Jobben min er å gjøre ferdig alt det praktiske til gudstjenestene, for eksempel dåp og nattverd, forteller han. – Siden vi ikke har kirketjener, er det også jeg som ringer i kirkeklokkene. Dessuten leser jeg en av søndagens tekster, hvis den ikke er for lang.

Budskapet må fram
Jan Ditmar er sterkt svaksynt, og det stiller ekstra krav til forberedelse av tekstlesingen:
– Jeg kan bruke lupe, men for å få flyt i opplesingen, må jeg bruke tid på å leve meg inn i innholdet. Jeg skal jo ikke bare lese opp, men la menigheten få med seg budskapet.

Soknepresten i Klæbu, Toril Stendahl, forteller at Jan Ditmar betyr mye for kirkestaben:
– Han har full oversikt over liturgien, og vet når alt skal komme uten forklaringer. Han er alltid med på stabsmøtene og spiller i andaktene på kirkekontoret. Jan Ditmar er alltid positiv og til å stole på, og selv når noe kan være vanskelig, løser han det med et stort smil, sier hun.

Fellesskap med synshemmede i KABB
I tillegg til oppgavene i kirken, har Jan Ditmar jobb i Klæbu Industrier, der han vever filleryer og har musikkstunder med en person uten språk. På fritiden deltar han i det meste som foregår av kulturaktiviteter i Klæbu.

I KABB har Jan Ditmar vært med siden han var liten gutt, og faren hans, John Kahrs, var leder for KABBs styre i flere år.
– Vi var hele familien på barne- og familieleir i 1976, og etter det har jeg vært med på arrangementer i KABB, og bruker de fleste tilbudene KABB har, forteller han. – Det betyr mye for meg å ha fellesskap med andre synshemmede, vi er jo på mange måter i samme situasjon. Men det kan ikke bli for ofte, jeg har mye å drive med her hjemme i Klæbu.

Vi i KABB er spesielt glade for at Jan Ditmar ville at fødeselsdagsgavene skulle gå til KABBs arbeid i stedet for til ham selv. Om noen skulle ha lyst til å gratulere, er det fortsatt mulig å vippse til 20729 og merke gaven «Jan Ditmar 50».

– Han er alltid til å stole på, sier sokneprest Toril Stendahl om sin samarbeidspartner.