Hilde L. Grumstad, Diakon i KABB

LÅKK OPP ØYA!

Hilde L. Grumstad, Diakon i KABB

Har du fått denne meldingen noen gang? Antageligvis har vi alle det. For en som er blind eller svaksynt hjelper det ikke stort. Det er flere som har fått slengt etter seg: «Er’u helt blind eller?» Da lurer jeg på hvordan det er å svare tilbake: «Ja, jeg er faktisk det!»

Vi i KABB ønsker at alle dere rundt omkring i vårt lille land som kan låkke opp øya, faktisk gjør det. Men dere må vite hva dere skal se etter. Hvor ofte har du ikke opplevd at du plutselig ser veldig mye av et eller annet som du ikke la merke til før? Som regel henger det sammen med at vi selv har fått et nytt fokus. Selv ser jeg Kia Soul, en snasen elbil, overalt for tiden. Mulig det henger sammen med at den sto på ønskelista for et år siden. Nå har alle andre fått den utenom meg!

Hva er det vi vil dere skal se etter? Familier i lokalmiljøet/menigheten hvor en er blind eller svaksynt. Det er nemlig så rart at hver gang dette er et tema for eksempel i kirkens arbeid, så finnes det ingen i akkurat den menigheten. Hvor er det de gjemmer seg, de som er blinde, svaksynte og lesehemmede? I følge en statistikk fra Norges Blindeforbund er det ca. 180 000 blinde og svaksynte i Norge. Borg bispedømme har 500 000 medlemmer. Det betyr at det statistisk sett er 16 000 svaksynte eller blinde medlemmer. Da er det rart vi sjelden ser dem i våre sammenhenger. Er de grusomt gode til å leke gjemsel? Er blinde og svaksynte spesielt ureligiøse?

Nei, det er vel ikke svaret? Hvis jeg med hånden på hjertet kan si at i min menighet er denne problemstillingen uaktuell, er det jeg som er blind. Vi opplever ikke at det kommer blinde eller svaksynte på våre arrangementer, men det betyr jo ikke at de ikke finnes. Hva er de vi gjør eller ikke gjør for at det har blitt sånn?

I intervjuet med Kjersti Lium i denne utgaven av KABBnytt får vi et lite innblikk i hvordan hverdagslivet til familien fungerte. Der var mor og to barn blinde, mens far var seende. Barna hadde det greit på skolen, der er det system som skal fungere. Allikevel kunne vi se på Dagsrevyen nylig at 65 prosent av blinde eller svaksynte barn har opplevd mobbing på skolen. I lederen i dette nummeret kan du lese mer om denne undersøkelsen.

Det var fritidsaktiviteter som var den største utfordringen for familien Lium. Når naboungene løp av gårde på fotball, speider og så videre. Heldigvis var familien godt etablert i en menighet, så det var umulig å ikke få øye på dem. Noen kunne stille opp med praktisk hjelp og tilrettelegging. Tenk om det kunne bli et rykte vi i kirken måtte leve med! Vi i KABB er parat til å hjelpe med råd og samtaler der det er behov for det.  Tror du det kjennes trygt å sende sin blinde sønn eller datter på Tårnagentdag i kirken? Er det mulig å komme på korøvelse uten ledsaging? Er miljøet blant konfirmantene inkluderende og raust mer enn på papiret?

Mange steder fungerer det bra. Flotte folk tar ansvar og bidrar til et mer inkluderende fellesskap. Kanskje nettopp fordi de var så heldige å bli kjent med en familie hvor det tilfeldigvis var et medlem i kategorien blind eller svaksynt. De aller fleste opplever at en liten investering i tilrettelegging gir gode felles opplevelser.

Som Kjersti sier så lurt: «Har du ikke hund, kom gjerne å luft meg!» Bli en medvandrer.