Lium-Netland

Sammen om stue og studio

 

– Kjærligheten er bakgrunnen for så mye. Vi liker godt å skape noe sammen. Resultatet er blitt nytt hus med eget studio.

 Kathrine og John André Lium-Netland er begge blinde. De ønsker varmt velkommen til sin nye enebolig i Sarpsborg. Utenfor høres saging og hamring fra naboens nybygg som ikke er ferdig ennå. På trappa dufter det friskt av ubehandlet panel i en gyllen farge – ekte sedertre. Når Kathrine og John André viser vei inn, er begge ivrige.

– Skal vi ta en tur og se på studioet?

 Musikken

– Det at vi har studio i vårt eget hjem har forbedret arbeidsforholdene våre betraktelig. Her er lyden lik hver gang, og rommet er lydtett slik at vi slipper forstyrrelser utenfra, forteller Kathrine.

– Musikken betyr veldig mye for oss. Vi kan lage den sammen og fremføre den sammen. Vi har begge holdt på med musikk siden før vi traff hverandre, og da er det selvsagt naturlig å fortsette med det. Det er interessant å eksperimentere og leke litt og gjøre ting til vårt eget. Når man legger så mye sjel i det man gjør, knytter det oss sterkere sammen.

Paret legger til at de har opptrådt på forskjellige kulturelle arrangementer, konferanser, vielser, foreninger og i Blindeforbundet.

– Selv om vi har en signatur på det vi gjør, liker vi å blande sjangere. Det at jobbene er så varierte, gjør at vi ikke gror fast i ett spor.

Hva er det som skaper musikalsk identitet?

– Jeg tror man tar med seg sin egen personlighet inn i musikken. Musikken blir en sammensmeltning mellom alt vi er og alle de uttrykkene vi ønsker å få ut gjennom musikken. På den måten er vi individuelle, men dette tilfører vi jo hver for oss i vårt samarbeid, og slik blir vi en enhet sammen, reflekterer John André. Han spiller både piano, bass, gitar og trommer.

 

Hva inspirerer?

– Det er fantastisk å få feedback fra publikum, det er uvurderlig. Også blir jeg inspirert når jeg hører andre som har gjort noe bra, da er det fint å bruke deler av det, samtidig som en holder på sitt eget uttrykk. Jeg blir også veldig inspirert av John André, han spiller alle instrumenter og mastrer og driver med alt det tekniske. Jeg synes også det er gøy å legge ting oppå hverandre lag på lag med stemmer og koring, sier Kathrine.

John André utbryter: Det er fantastisk å kunne jobbe med musikk sammen med den man har det finest med og den man elsker.

Er musikken et levebrød?

– Ikke nå lenger, svarer John André.

– Før laget jeg reklamer og preproduksjoner for artister, men nå er det mer en livsstil. Jeg holder på fordi det er gøy. Men jeg har fortsatt studio-firmaet mitt, så det kan være at jeg tar noen jobber etter hvert.

– Vi har flyttet hit og vet at det er her vi blir værende. Da er det fint å bygge opp et musikalsk nettverk og selvsagt tar vi noe betalt når vi har spillejobber. Men jeg er ikke særlig komfortabel med å markedsføre meg selv. Jungeltelegrafen for holde foreløpig, legger Kathrine til.

Hva er drømmen med musikken?

– Det er å få publisert de låtene vi lager. Det er jo det vi brenner for!

Tekstene handler ofte om et tema eller en situasjon hentet fra eget eller andres liv.

 

Å bygge hus

– Det har vært en lang prosess. Først måtte vi bestemme oss for hvor vi ville bo. Østlandet eller Vestlandet. Vi hadde bestemt oss for å bygge hus fra bunnen av. Da slipper man krevende budrunder og man kan påvirke utformingen. Vi har vært med hele veien siden huset var på tegnebrettet.

Det har vært veldig slitsomt, men også veldig lærerikt.

Det er blitt mange prioriteringer og mange opp- og nedturer underveis. Byggingen startet i mars 2016 og innflytning var i desember.

– Vi har kjent på fliser og vurdert baderomsinnredninger, men huset er bygget helt ordinært uten tilrettelegging for synshemmede. Dette er once in a lifetime. Det er her vi blir boende, da ville vi bruke tiden godt til å få det perfekt og ikke ergre oss over småting senere. Det blir fortere et personlig hjem, når du har vært så involvert fra starten.

 

Blinde utfordringer?

I gangen er det to knaggrekker og to skohyller. På den ene siden henger yttertøy i mørke farger, og på den andre siden er det fargerike plagg i litt mindre størrelse. Hvordan holder dere styr på alt?

– Ingen problemer, vi finner våre løsninger. Det blir symbolsk for oss fordi vi har jobbet såpass mye med å få dette til. Det blir en forening av min og hennes verden. Det synes jeg er et fint utgangspunkt for fremtiden, smiler John André

– Vi ble tilbudt mye hjelp til for eksempel å rydde ting på plass i skap, men vi ville helst gjøre alt selv. Det gir en veldig ro å komme fram til alle løsningene i fellesskap.

– Mange tror kanskje at når en blind har med noen som ser rundt i butikker, er det den seende som bestemmer hva vi skal ha. Det er jo ikke slik. Vi vet veldig godt selv hva vi vil ha. De som er med beskriver så godt som mulig, og vi tar avgjørelsene. Det at vi begge tidligere har sett, at vi har det visuelle kartet inne, gjør at vi er ganske opptatt av det estetiske. Jeg hadde kanskje mer meninger om ting enn jeg hadde forventet, legger Kathrine til.

 Må man ha mer stå-på-vilje som blind?

I noen tilfeller må man det. Vi så at her kunne vi få det akkurat som vi ville, men vi har måttet jobbe for det. Vi har fått endret bruksrett på car-porten og bygget fullverdig studio i denne delen av huset. Det krevdes noen runder med kommunen, men nå har vi fått det gjennom. Vi ville ikke gi oss uten kamp. Kommunen forsto at fordelen for oss var større enn ulempene for utbyggerfirmaet!

Kjærligheten har vært og er drivkraften vår hele veien. Vi har det veldig bra. Huset er kjærlighetsprosjektet vårt, det er det største vi har gått sammen om, smiler Kathrine og John André.

Paret sitter i den blekgrønne sofaen og nyter hverandres nærhet. Bildene på veggene er i matchende nyanser i rosa og grønt. Inne er det lunt og koselig, utenfor vinduet er det regntung november. Og på pc-en ligget tre låter som bare venter på å bli publisert.

Lium-Netland