Hjelp til å se

Simons åndelighet ga ham ikke syn for Jesus, tvert imot. En syndefull kvinne trenger seg inn.

Denne hendelsen blir utslagsgivende for Simon. Hadde Jesus vært en profet ville han vite hva slags kvinne det er som rører ved ham. I tillegg tillater Jesus at hun betjener ham med den fineste salve, vasker hans føtter med tårer, salver dem med salve og tørker dem med sitt hår.

Jesus som er midt i opptrinnet sier: ”Simon, jeg har noe å si til deg”. ”Ok, si det da,” svarer Simon.

”To menn hadde gjeld hos en pengeutlåner. Den ene skyldte fem hundre denarer, den andre femti. Men da de ikke hadde noe å betale med, ettergav ham dem begge gjelden. Hvem av dem vil da holde mest av ham?” Et plagsom opplagt svar for Simon. Jeg synes nesten jeg hører hans motvillige svar: ”Den han ettergav mest, tenker jeg.”  ”Bingo, du svarte rett ” Fritt gjengitt. Jesus svarer med humor og brodd tenker jeg.

Så skjer noe, Simon kjenner godt til den kvinnen han vet er der, men som han ikke ofrer et blikk. Jesus tvinger ham til å se på henne. ”Ser du denne kvinnen? Hun har fått sine mange synder tilgitt, derfor viser hun så stor kjærlighet. Men den som får lite tilgitt elsker lite.” Så sa han til kvinnen: ”Dine syder er tilgitt. Din tro har frelst deg. Gå bort med fred.”

Livet i Ånden kan bli en komfortable og selvsentrert greie hvor en selv vektlegger ulike premisser for troen. Vi tror vi har fått mye, men står i virkeligheten tomhendte. Vi krever makt, men har ikke forstått kraften i tjenersinnet. Vi forakter svakhet og er uten nåde. Vi fyller opp hendene uten forstand på velsignelsen i de tomme hender.

Simon overså, og trengte Jesu hjelp til å se. Lik Simon trenger vi også hjelp til å se; en fremmed, en utstøtt, en innflytter, en i sorg, en som ikke fikser livet. Det handler ikke om dine åndelige evner. Det handler om dine valg. ”Ser du henne?”