|
|
||||||||
|
||||||||
|
Bibliotek Nettbutikk |
God tro!Publisert 04.12.2008 Å bli møtt med en slik vakker hilsen fra kirkens trosopplæring, gir en oppmuntrende bekreftelse av troens verdi.
Dersom formuleringen vektlegger troens følelsesmessige tilstand, har den gyldighet i gode dager, men kan fort kjennes uriktig når de gode følelsene er fraværende. Kombinasjonen ”god tro” i teologsk kontekst, finner vi i 2. Sam. 15,11. Teksten beskriver Absalom og hans menn som er utkalt til tjeneste, men som deltar uvitende i Absaloms skjulte hensikt om å ta makten fra sin far David. Om dem står det; ”de fulgte med i god tro”. Dette er også en form for god tro, men den hviler på sviktende grunnlag.
Det er mange som har forventninger når Kirken forplikter seg på et slikt perspektiv. Ikke minst kirkens egne ansatte og den forventningen de legger på seg selv gjennom denne målsettingen. Men forventningen gjelder også dem forpliktelsen retter seg mot.
KABBs eget trosopplæringsprosjekt ”De usynlige i kirken” har vært å gi trygghet både til menigheten og den synshemmede når en trygg og god tro skal etableres og gis næring.
Det er viktig at den synshemmede blir sett og bekreftet, og at møte med kirken fører til en naturlig tilhørighet og fellesskap, og finner sin form på en måte som styrker og utvikler troen. Gjennom tilgjengelig materiell gir KABB oppstartshjelp til menigheter og synshemmede barn og unge som trenger drahjelp til å komme i gang. Den gir også hjelp til å videreutvikle denne prosessen.
Gjennom arbeidet blant synshemmede barn og unge har KABB søkt å formidle en tro som bærer, uavhengig av de gode følelsene. Troens opphavsmann og fullender har bygd et fundament som ikke hviler på vår sanselighet, men på Jesu frelse gjennom sin død og oppstandelse.
En god tro må aldri bli en lettvint tro, som fungerer formildende gjennom begrunnelsen at vi tross alt handlet i god tro. En kirke i god tro, men som bommer på målet, trenger korrektiv. KABB hjelper gjerne til, gjennom sitt prosjekt, med å sikre kursen for trosopplæringsmålsettingen; for alle, for slik å gi mennesker, som helt eller delvis mangler synet, en god tro.
|
|||||||