God leirsommer

Undersøkelser viser at familier med funksjonshemmede barn er svært like andre familier. Det kan være variasjoner mellom ulike grupper av funksjonshemmede, men som helhet er disse familiene svært like barnefamilier ellers. (Lars Grue -93)
Samhold og skilsmisse forekommer her i samme grad som for andre i samfunnet.

Det viktigste for foreldre som får et funksjonshemmet barn er å erkjenne at barnet har større omsorgsbehov og kanskje også vil ha økt behov dess eldre det blir. Foreldre med barn som har progredierende funksjonshemming er i en situasjon hvor sorgen aldri helt kan slippe taket. Det vonde og såre gis stadig nye vekstvilkår etter hvert som hemmingen tiltar. Det er da viktig å ikke monopolisere omsorgen, det er også med på å monopolisere sorgen.

Ytterst i omsorgskjeden står det frivillige, organiserte arbeidet som ulike organisasjoner tilbyr.
KABB er en organisasjon som eies og drives av og for synshemmede. På begynnelsen av nittitallet fattet KABBs landstyre vedtaket om å ansette en diakon for å utvide medlemspleien, styrke møtepunktene og gi samværsformer til den delen av livet som ikke kan leves gjennom lydbøker.

Tilbud om arrangementer og møteplasser har vært en naturlig del av KABBs utvidede arbeid. De eldste i organisasjonen møtte hverandre i tidlig skolealder på blindeskolen, og hvor omstendighetene gjorde dem til naturlige tilfang til hverandres nettverk. Å flytte hjemmefra i ung alder var en brutal prosess, men den ga kjøtt og blod til virkeligheten om at jeg ikke er alene i verden som synshemmet.

Invitasjon til barn og unge med redusert syn, til sommerleire og weekendsamlinger, er ikke et bidrag til gettotenkning og særbehandling. Det er et helt nødvendig bidrag til at barn og unge skal forstå sin egen situasjon, godta ulikheter og ikke minst kjenne gleden ved å utvikle vennskap, le og gråte sammen. De får erfare at fellesskapet er et nødvendig bidrag til trivselsfaktoren og skaper lyspunkter i eget liv. Å tenne håp for hverandre gjennom å respondere på nærhet og fellesskap er viktige trivselsbrikker i det pulserende livet.

Sørg for å sende dine barn eller barnebarn på leir. Eller gi midler til en samværsform du ikke selv automatisk er en del av, men som flytter barn og unge fra stillesittende, produserte PC-lyder, til å bli den som får utløp for egen stemme i møte med andre.

God leirsommer!