Flotte folk!

Hilde L. Grumstad, Diakon i KABB

Nå er det min tur! Min tur til å overta stafettpinnen fra Bjørn. En ildsjel har overlatt plassen til meg, og hans fotspor skal jeg ikke prøve å fylle. Bjørn er Bjørn, og jeg er meg, det er best sånn.

En måned har gått siden jeg overtok tittelen organisasjonsdiakon i KABB. På disse få ukene har jeg rukket å treffe utrolig mange flotte folk. Mange inntrykk og opplevelser har det vært. Min første dag på jobb, var på barne- og familieleir på Stenbekk i Sarpsborg!  Til sammen 32 små og store fylte leirstedet med lek og latter, sangglede og samhold. Dette er en leir med ”strekk i feltet ”som det heter. Foreldre og barn samles på kryss og tvers av synsproblematikk.  Dette bringer tankene mine til et tema jeg nylig har vært mer enn gjennomsnittet opptatt av: Barn som pårørende. En eksamensoppgave denne våren hadde dette som tema. Hvis en i familien blir syk eller får en helseutfordring, påvirkes hele familien. Å være søsken til en blind eller svaksynt kan by på noen utfordringer, men også gi erfaringer og kompetanse man ikke ville vært foruten. Å være blind eller svaksynt forelder gir også utfordringer, både til barn og foreldre. Foreldre til blinde og svaksynte opplever et stort spekter av gleder og utfordringer. De kan trenge litt ekstra støtte og pågangsmot i hverdagen. Det er mange kamper som skal kjempes, og et byråkrati som ikke alltid virker som det skal. Det kan oppleves krevende å få den hjelpen man trenger.

I siste nummer av Agenda 3:16 er temaet omsorg livet ut. Om mammaer og pappaer som står i omsorgsrollen livet ut, og ofte alene. Foreldrene lever i en blanding av glede og sorg, frustrasjon og stolthet. Å være en del av et fellesskap kan bli vanskelig. De opplever at de ikke passer inn, og anstrengelsene for å få det til blir for store. At KABB kan være med å gi et tilbud til hele familien, er et arbeid vi kanskje ikke innser viktigheten av. For foreldrene er det å være i et fellesskap med likesinnede viktig. Gleder og sorger kan deles over kveldskaffen, og nye muligheter kan dukke opp.

Nordisk konferanse har også gjort inntrykk! Jeg fikk muligheten til å bli kjent med en ny gruppe medlemmer. Etter sommerleirens mange opplevelser, var det fint med god tid i bussen og samtaler over tekoppen på kveldstid. Modige mennesker tenker jeg i ettertid. På samme måte som foreldrene på barneleiren, modige flotte folk! Noe som har slått meg, er at det brukes lite tid på snikksnakk. Ærlig, oppriktig og rett på sak! Jeg liker det, fasader kan andre få holde oppe.

Nå ser vi i et speil, i en gåte, da skal vi se ansikt til ansikt. Nå forstår jeg stykkevis, da skal jeg erkjenne fullt ut. Så blir de stående disse tre: tro, håp og kjærlighet. Men størst blant dem er kjærligheten.

1 .Kor. 13.12-13

Mitt møte med KABB handler om mye tro, håp og kjærlighet. Jeg trenger det i hverdagen, sammen med mine medmennesker. Og jeg trenger troen på og håpet om møtet med Jesus Kristus. Vi er mange som har blitt møtt med kjærlighet og omsorg i løpet av sommeren. Fra hverandre og fra Kristus. La oss gi det videre: troen, håpet og kjærligheten, til hverandre, vår neste og vår Gud!