https://kabb.imgix.net/2026/09/gamlebyen-kirke-Oslo-innside-foto-Aslak-Malmasen.jpg?auto=format%2Ccompress&crop=faces&h=533&ixlib=php-2.1.1&w=800
533
800
Cecilie Engedahl Wendelborg
http://www.kabb.no/wp-content/uploads/2017/02/kabb_web_logo-1.png
Cecilie Engedahl Wendelborg2026-10-05 09:58:342026-10-06 09:55:20Vi feirer verdens synsdag!Gudstjenester og seremonier i kirken har mange visuelle elementer en synshemmet går glipp av: prosesjoner, presten som signaliserer med hendene når menigheten skal reise seg og sette seg, som vender seg mot menigheten eller alteret. I en gravferd kisten og blomsterdekorasjoner, jordpåkastelsen, osv. Kirkeårets farger er også sentrale symboler som skifter gjennom året, som regel uten å bli kommentert eller forklart.
Kirkebyggets arkitektur (hvordan ser en kirke ut? Hva skiller en steinkirke fra middelalderen fra en ny arbeidskirke?) – og kirkerommet er i seg selv en vesentlig visuell ramme rundt det som skjer, med all symbolikken som ligger i utformingen av rommet. Det samme gjelder interiør, kunst og utsmykning som også er ikke-verbale bærere av et budskap.
Det som andre kan ta som en selvfølge, fordi man oppfatter det med et øyekast, er ikke selvforklarende for synshemmede. “Hva er egentlig et alter?” spurte en blind kvinne som hadde vært fast kirkegjenger i mange år.
Enkelte menigheter bruker også projisering av salmer, noe som effektivt stenger synshemmede ute fra å delta i menighetssangen.
Universell utforming i kirken kan ikke bare handle om fysisk tilgjengelighet, men også om mulighet for aktiv deltakelse i det som foregår.
Mangel på tilgang til alt det visuelle fører til:
- Opplevd utenforskap – man er ikke inkludert i fellesskapet
- Mangel på tilgang til felles informasjon som kan være avgjørende for de ritualene en skal delta i.
- Kan ikke delta likestilt med andre.
- Kan gå glipp av viktige budskap og innhold i kirkens formidling.
Synstolking er et viktig skritt på veien for å realisere dette.
I dette prosjektet vil vi også se på hvordan kirkeverter kan tilrettelegge praktisk på stedet, f.eks. med å finne en plass i kirken. Vi tester i tillegg tilrettelegging for dyslektikere, som kan ha utfordringer med salmetekster, å delta som tekstlesere osv.
Hvordan jobber vi?
Prosjektet har en styringsgruppe på fire medlemmer, oppnevnt av Asker prosti og KABB.
Fra prostiet:
Sokneprest Marita Bjørke Aadland, kantor i Slemmestad og Nærsnes Annette Nordmo, menighetsrådsmedlem og kirkeaktiv Hege Norset Blichfeldt.
Fra KABB:
Prosjektleder Hilde Grumstad, 978 94 370
Epost: kabb@kabb.no



