Uønsket forbønn og helbredelse

Du har rett til å si nei

Mange mennesker med synshemming eller funksjonsnedsettelser har opplevd å bli tilbudt eller utsatt for forbønn, håndspåleggelse eller helbredelsesbønn uten at de selv har bedt om det. Det kan skje i kirker, på møter, i sosiale sammenhenger eller på gata. Selv når intensjonen er god, kan slike situasjoner oppleves som ubehagelige, krenkende eller grenseoverskridende.

Denne siden er laget for deg som ønsker kunnskap, støtte og verktøy til å håndtere slike situasjoner.

Forbønn skal bygge på samtykke

Forbønn kan være en viktig og verdifull del av kristent fellesskap. Samtidig må bønn for andre alltid bygge på respekt for den enkeltes ønsker og grenser. Ingen skal oppleve press til å motta forbønn, forklare sin funksjonsnedsettelse eller delta i situasjoner de ikke ønsker.

Å si nei til forbønn er ikke det samme som å si nei til tro, fellesskap eller Gud. Du har rett til å bestemme over egen kropp, egen tro og egne grenser.

Vanlige erfaringer

Personer som har opplevd uønsket forbønn forteller blant annet om:

  • å bli bedt for, uten å ha gitt samtykke
  • at fremmede legger hendene på dem uten å spørre
  • forventninger om at de skal ønske helbredelse
  • spørsmål eller kommentarer som gjør funksjonsnedsettelsen til et problem som må løses
  • skyldfølelse når de ikke sier fra eller setter grenser

Slike opplevelser kan påvirke både selvbildet, troen og følelsen av tilhørighet.

Hvordan sette grenser?

Det kan være vanskelig å si nei, særlig når man ønsker å være høflig eller ikke vil såre andre. Mange opplever at det hjelper å ha noen enkle svar klare på forhånd:

  • «Takk, men nei.»
  • «Nei takk, ikke nå.»
  • «Dette er utenfor mine grenser.»
  • «Du kan gjerne be for meg hjemme.»
  • «Jeg ønsker ikke forbønn nå.»

Det viktigste er ikke hva du sier, men at du vet at du har lov til å sette grenser.

Berøring, tillit og grenser

Mange synshemmede er vant til at andre tar initiativ til fysisk kontakt i hjelpeøyemed. Nettopp derfor er det ekstra viktig å spørre før man tar på noen. At en person er vant til ledsaging eller praktisk hjelp, betyr ikke at vedkommende har gitt samtykke til håndspåleggelse, forbønn eller annen fysisk kontakt. Å be om samtykke er et uttrykk for respekt og likeverd.

Du har alltid rett til å trekke deg unna, flytte deg, si stopp eller tydelig uttrykke at du ikke ønsker kontakt.

Et ansvar for kirker og menigheter

Uønsket forbønn handler ikke bare om enkeltpersoner. Det handler også om kultur og holdninger. Kirker og kristne fellesskap har et ansvar for å skape trygge rom der mennesker møtes med respekt, likeverd og frivillighet. Forbønn bør bare skje når den enkelte selv ønsker det.

Et godt fellesskap spør før det handler. Det lytter før det tolker. Og det møter mennesker som likeverdige mennesker, ikke som problemer som skal løses.

Du er ikke alene

Mange har lignende erfaringer med uønsket forbønn, press eller grenseoverskridende situasjoner knyttet til helbredelse. For flere har det satt spor både i troen, selvbildet og forholdet til kirken.

Det er viktig å huske at ansvaret aldri ligger hos den som opplever at grensene blir overskredet. Du har rett til å si nei. Du har rett til å bli møtt med respekt. Og du har rett til å være den du er, uten å måtte forklare, forsvare eller ønske å bli forandret.

Ingen skal måtte tåle uønsket forbønn, press eller krenkelser for å høre til i et kristent fellesskap. Hvis noe har skjedd som fortsatt gjør vondt, er det lov å søke hjelp. Du trenger ikke håndtere det alene.

Noen å snakke med:

Har du opplevd uønsket forbønn eller andre tilnærmelser som du opplever som grenseoverskridende finnes det hjelp.

Du kan snakke med KABBs diakon Hilde Løwèn Grumstad:

Epost: hilde.grumstad@kabb.no

Telefon: 97 89 43 70

 

Vake – kirkelig ressurssenter mot vold og seksuelle overgrep

Vake tilbyr samtaler, støttetilbud og veiledning til personer som har opplevd krenkelser, overgrep eller grenseoverskridende situasjoner. Senteret har særlig kompetanse på tro, traumer og krenkelser i kristne sammenhenger. Tilbudet er åpent for både utsatte, pårørende og andre som trenger noen å snakke med.

Telefon: 23 22 79 30
E-post: post@ressurssenteret.no
Nettside: www.ressurssenteret.no

Kirkens SOS

Kirkens SOS er en døgnåpen samtaletjeneste for alle som trenger noen å snakke med. Du kan kontakte dem anonymt på telefon, chat eller melding, uavhengig av livssyn eller bakgrunn.

Telefon: 22 40 00 40
Nettside: www.kirkens-sos.no

Mental Helse

Mental Helses hjelpetelefon er gratis og døgnåpen. Her kan du snakke med noen om det du opplever, enten det handler om tro, livskriser, grenseoverskridelser eller psykisk belastning. Du kan være anonym.

Telefon: 116 123
Nettside: www.mentalhelse.no