Et annerledes bibliotek
Det er et bibliotek uten synlige bøker og uten lånere i lokalet. Bøkene er på lyd og brukerne befinner seg over hele landet. De er blitt dobbelt så mange på kort tid. Nå kan de miste biblioteket sitt, om kulturministeren får det som hun vil.
Det er akkurat så stille som du kan forvente deg i et bibliotek, når du går inn dørene hos Kristent Arbeid Blant Blinde og svaksynte (KABB) i Askim. I det litt anonyme huset i et boligstrøk utenfor Askim sentrum er det produsert en imponerende katalog lydbøker. Det startet med spolebånd og kassetter. På lageret står fortsatt tusenvis av lydbånd, men nå har de utspilt sin rolle. De siste årene er boktilbudet blitt mer og mer digitalisert, og i dag finnes det ikke en eneste synlig bok her.
Bredt tilbud
– Vi er et bibliotek for bøker om kristen tro, men er nok ikke så snevre som enkelte later til å tro, smiler bibliotekleder Heidi Vestbye.
Vestbye har hovedansvaret for å velge ut hvilke bøker som skal leses inn og gjøres tilgjengelig for bibliotekets brukere. KABB er ett av to offentlig godkjente lydbiblioteker i Norge. I fjor ble det produsert 680 lydbøker for dem som ikke kan gjøres seg nytte av vanlige, trykte bøker, i tillegg til bøker for studenter og skoleelever.
– 3555 titler er det blitt nå. Det vokser hele tiden, i snitt med 2-3 bøker i uka, sier biblioteksjef Heidi Vestbye stolt.
En femtedel, rundt 120 bøker i året, kommer fra KABBs studioer i Askim. Samarbeidet med det statlige Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek (NLB) gjør at de to bibliotekene ikke produserer samme bok, og alle bøkene som produseres blir tilgjengelig for alle som bruker ett av de to bibliotekene.
– For oss holder det at tematikken er knyttet til kristen tro og verdigrunnlag. Vi velger ut bøker vi tror passer brukergruppen vår. Etter mange år vet vi godt hva lånerne våre ønsker seg. Samtidig er det viktig at vi sørger for en bredde i tilbudet. I tillegg til religiøse tekster produserer vi også religionskritiske bøker og debattbøker om tro og kristenmiljø, sier bibliotekleder Vestbye.
En rask skumming av katalogen bekrefter det hun forteller. Her er boken til Knut Arild Hareide, rekordraskt lest inn og publisert i løpet av én uke. Her finner du biografier om Martin Luther, debattbøker om tro og religion og kristen skjønnlitteratur.
– Det er klart vi må gjøre et utvalg av hvilke bøker vi produserer. Da er det brukernes ønsker og tematikken som er viktig. sier hun og titter bort på de velfylte bibliotekhyllene som rommer de trykte utgavene av bøkene de har produsert.
– 3555 titler er det blitt nå. Det vokser hele tiden, i snitt med 2-3 bøker i uka, sier hun stolt.
Den harde realiteten er at regjeringen i sitt forslag til statsbudsjett for 2019 ønsker å trekke støtten til lydbiblioteket hos KABB. Går forslaget gjennom, betyr det at hele katalogen med over 3000 bøker blir utilgjengelig for brukerne. I tillegg blir en femtedel av den årlige produksjonen av lydbøker for syns- og lesehemmede borte.
– Fordi jeg har vært svaksynt og brukt tilbudet fra KABB vet jeg hvor viktig det er at det eksisterer. Da jeg mistet synet var jeg langt nede psykisk. Tilbudet fra KABB var en viktig arena for meg, jeg rømte inn i bøkenes verden, sier teknisk ansvarlig Kjetil Herås.
Har kjent det på kroppen
– For meg var det helt nødvendig at jeg fikk tilgang til lydbøker gjennom KABB. Alt som fantes av skriftlig materiale var utilgjengelig for meg, forteller Kjetil Herås.
Omringet av gamle spolebånd og spillere, sitter han i den tekniske avdelingen på KABB. Her har han jobbet med å produsere lydbøker i 20 år, men KABB har vært en del av livet hans mye lenger enn det.
Kjetil er født med en øyesykdom som gjorde at han hadde dårlig syn. Allerede som liten begynte han med briller og sommeren mellom barneskolen og ungdomsskolen eskalerte sykdommen slik at han fikk så dårlig syn at han ble sosialt blind og ikke lenger kunne lese. Etter noen år som synshemmet kom muligheten for en operasjon.
– I dag har jeg en norsk og en dansk hornhinne. Den danske er best, smiler han og forteller at han i dag har normalt syn og kjører bil frem og tilbake til jobben.
– Fordi jeg har vært svaksynt og brukt tilbudet fra KABB vet jeg hvor viktig det er at det eksisterer. Da jeg mistet synet var jeg langt nede psykisk. Tilbudet fra KABB var en viktig arena for meg, jeg rømte inn i bøkenes verden, minnes han.
– Litteraturen ble en støtte for meg. Gjennom lydbøkene fikk jeg tilgang på en hel verden av litteratur, fortellinger og tekster som var utilgjengelig for meg i trykt utgave. Den støtten er jeg opptatt av at jeg skal bringe videre til de som er svaksynte eller blinde og lydbiblioteket. Jeg har tross alt kjent på kroppen hvor viktige det er å ha tilgang på lydbøker og litteratur, sier han.
Ny teknologi
Som ansatt i KABB legger han ekstra innsats i at produksjonene er gode, at lyden er god og at bøkene skal være lett tilgjengelige. Som teknisk ansvarlig har han også vært med på den teknologiske utviklingen. Fra store spolebånd og nøyaktige beregninger på lengde, til dagens digitale innspilling av bøker hvor innleserne stort sett gjør den tekniske biten av innlesingen selv.
– Vi drar nytte av nye verktøy og har økt kapasiteten vår betraktelig. Vi tyner mest mulig ut av det utstyret vi har. Selv om vi fortsatt produserer CD-er er det meste av det vi gjør tilgjengelig online, forteller han.
Intens jobb
I studiogangen på KABB er det stille. Dørene inn til de fleste studioene er lukket. Mesteparten av uken er det produksjon i alle studioene, selv om ikke alle innleserne sitter hele dagen.
– Det er ganske intenst å lese inn bøker. Man skal passe på at trykket kommer på riktig sted, at vi uttaler ord, navn og uttrykk riktig. Heldigvis er det veldig mye lettere å gå tilbake i manuset nå enn det var med spolebånd, forteller Randi Hasselgård.
I ti år har hun lest inn bøker og magasiner for KABB. Nå er hun innom to-tre ganger i uken for å lese inn ukeavisen Klar Tale og har en voksende portefølje med skjønnlitteratur bak seg. Da hun begynte hadde hun allerede vært frivillig høytleser på eldresentre rundt om.
– Det kan være ganske heftige temaer som blir tatt opp i bøkene vi leser inn. I bakgrunnen ligger det en kristen kontekst, men temaene handler om alt fra menneskehandel og slaveri til enklere kjærlighetshistorier og filosofiske betraktninger om livet, sier hun.
Når hun skal lese bøker hjemme går det i andre sjangere, ofte favorittforfattere som Håkan Nesser og Gert Nygårdshaug og gamle klassikere som Sigrid Undset.
– Bøker har alltid vært viktig for meg. Det er en verden jeg synes det er viktig å gjøre tilgjengelig for så mange som mulig. Lesing og litteratur er viktig for utvikling av språk og personlighet. Og det er faktisk mange gode forfattere som skriver det som kalles kristen litteratur, mener hun.
Kraftig vekst
De siste årene har antallet brukere av KABBs bibliotek økt kraftig og antallet utlån fra samlingen er mer enn fordoblet de siste to årene. Nylig rundet biblioteket
20 000 utlån i 2018.
– For mange av brukerne er det viktig at de har tilgang til den litteraturen de ønsker. Selv om lydbøker ikke lenger brukes bare av blinde, er fortsatt ni av ti bøker som gis ut utilgjengelige for de som ikke kan lese trykt tekst, sier biblioteksjef Heidi Vestbye.
– Det kan være ganske heftige temaer som blir tatt opp i bøkene vi leser inn. I bakgrunnen ligger det en kristen kontekst, men temaene handler om alt fra menneskehandel og slaveri til enklere kjærlighetshistorier og filosofiske betraktninger om livet, sier innleser Randi Hasselgård.
