Hege Finnset Eidseter

Hege Finnset Eidseter elsker jobben sin som blant annet innebærer å være forteller for barn. Bøkene hun er omgitt av, kan hun ikke lese.

– Vil få utforske min egen tro

Omgitt av bøker som er utilgjengelige for henne, frykter Hege Finnset Eidseter at Regjeringens fjerning av bevilgningen  til KABB vil gjøre også de viktige lydbøkene om tro utilgjengelige.

I høstværet kommer en kvinne gående gjennom Torshovparken på vei til jobb. Det tar litt tid før du ser at kongepuddelen som går ved siden har en sele og at kvinnen holder i en bøyle.

I forslaget til statsbudsjett for 2019 har regjeringen foreslått å kutte all støtte til lydbiblioteket hos Kristent Arbeid Blant Blinde og svaksynte (KABB). Opphører støtten vil mer enn 3500 innspilte lydbøker bli utilgjengelige for lånere over hele landet. I tillegg vil produksjonskapasiteten på rundt 120 nye utgivelser i året også bli borte.

– Som liten var det blant annet lydavisen for barn fra KABB som åpnet opp litteraturen for meg. Det som var tilgjengelig for alle andre ble tilgjengelig for meg. Jeg kunne høre på det jeg ville, når jeg ville uten å være avhengig av at noen leste for meg, forteller Hege Finnset Eidseter.

Født for tidlig

Hun ble født tre måneder for tidlig. På 70-tallet var det alvorlig, slik det også er for mange i dag. Som følge av den tidlige fødselen har hun alltid hatt svært redusert syn og er definert som blind. Derfor har trykte bøker vært vanskelig tilgjengelig. Tidligere så hun bedre og har lest mye, men det krever lese-tv eller at bøkene skannes. Dette er en svært slitsom måte å lese på, så hun prioriterer jobbrelaterte tekster.

– Folk er så avhengige av synet sitt. Tenk på alt de går glipp av med lyd, lukt og stemninger. Det er så mye mer enn det man kan se. Jeg hører ikke bedre enn andre, men jeg er mer avhengig av hørselen og bruker den annerledes enn andre, forklarer hun.

Det meste i omgivelsene er bare tåkete omriss for henne. Hun ser farger og beskriver synet som å lage et forståelig bilde av lapskaus.  Skal hun lese tekstmeldinger eller e-post, bruker hun en skjermleser som gjør om teksten til punktskrift eller tale.

– Lydbøker og innleste tekster er helt nødvendig for at jeg skal kunne benytte meg av litteratur og magasiner. I perioder har jeg brukt lydbibliotekene veldig mye. For min livskvalitet utgjør tilgangen på tekster jeg ønsker å utforske, en stor forskjell, sier hun.

Hege Finnset Eidseter med førerhunden Ibra.

Utforske egen tro

Som troende er spesielt bøker om tro og kristendom viktig for Eidseter.

– For meg handler det om å få lov til å utforske min egen tro. Hva er det som gjelder for meg? Det handler om retten til min trosutøvelse, at jeg har anledning til å forske i min egen tro. De bøkene får jeg nesten bare fra KABB, forklarer hun.

Hun understreker at hun for all del ikke ønsker noen konkurransesituasjon mellom Norsk lyd og blindeskriftbibliotek (NLB) og KABB. Men av de to offentlige lydbibliotekene er det bare KABB som fokuserer på litteratur som gir henne bakgrunn til å utforske eget ståsted og temaene innen kristendommen hun er interessert i.

– Det er en forutsetning for at jeg skal kunne delta i både samfunns- og menighetsliv at jeg har tilgang til tekster og kan orientere meg. For at jeg skal kunne ta kvalifiserte valg, må jeg vite hva jeg skal velge i. Tilbudet fra KABB gjør meg i stand til å delta på linje med andre. Det er ingen andre som kan plukke opp stafettpinnen og produsere disse bøkene slik KABB kan, mener hun.

Hun påpeker også det åpenbare at seende kan skaffe seg den litteraturen de ønsker seg, når de vil og nesten hvor de vil. Mens hun, som blind, er avhengig av andres prioriteringer for å få tilgang på litteratur hun er interessert i.

– Jeg blir et bedre menneske og en bedre borger av at jeg kan utforske de temaene som interesserer meg. Alle bør ha retten til tilgang og kunne uttrykke seg og bli den man er. Dette er bøker som gir styrke og inspirasjon til folk som søker. At jeg er blind betyr jo ikke at jeg ikke trenger litteratur, sukker hun.

Jobber på bibliotek

Det er et lite paradoks at hun jobber på Deichman bibliotek på Torshov. Hylleradene med alle typer litteratur er mer eller mindre utilgjengelig for henne. Omgitt av skriftlig materiale som er tilgjengelig for de fleste, er det fortsatt lydbøker og innspillinger som bestemmer hvilken litteratur hun har tilgang til.

-At jeg er blind betyr jo ikke

at jeg ikke trenger litteratur.

– Jeg jobber blant annet som forteller på to avdelinger i Oslo. Det betyr at jeg bruker litteratur jeg har lest, som oftest hørt, og forteller det videre på min måte. Ofte er det eventyr som jeg vrir og gjerne videreutvikler litt. Som forteller må man kunne historiene sine godt, smiler hun.

Tilbudet er populært blant barnehager og barn i nabolaget til biblioteket på Torshov. Hver uke er det fortellerstund med Hege på biblioteket.

– Jeg elsker jobben min. Man vet aldri hva som kan skje med barn. Til å begynne med var jeg litt redd for at barna var så stille og at de kjedet seg. Men, så gikk det jo opp for meg at barn som er stille følger med, sier hun.

– Min største utfordring er at jeg blir begrenset av hva andre tror at jeg kan få til. Det er ikke så mye jeg ikke kan gjøre, men jeg trenger kanskje å lære det med litt andre strategier. Jeg kan få til det meste, men må kanskje lære det på en annen måte. Når jeg kan noe, er det slett ikke sikkert at jeg bruker lengre tid enn andre, forklarer hun.

Frykter å miste bøkene

Frykten er å få redusert tilgang til bøkene som gir henne muligheten til å utforske litteraturen og utvikle seg som menneske. Å miste lydbøkene fra KABB om temaer hun vil grave dypere i ser hun på som et stort tilbakeskritt.

– Det er ikke så mye som er tilgjengelig for oss som er avhengig av lydbøker. Jeg er i tvil om de som har foreslått dette forstår konsekvensene av slike kutt. Folk må kunne utforske sin egen tro. Jeg skulle ønske det ble gitt støtte til alle trosretninger, men det er ikke et argument mot støtte til KABB at de er eksperter på kristen tro, avslutter hun.