Tilgivelse – skal vi alltid tilgi?

 

Tirsdag 17 februar hadde Oslo og omegn forening av KABB medlemsmøte. Både gjennom høsten i fjor og nå i år har foreningen satset på foredrag. Denne gangen var det tilgivelse som var temaet.

Kjersti Langås Hvalen har vært medlem av KABB i mange år og jobber nå som prest på Lillestrøm etter å ha vært prest på Sinsen i 19 år. Hun er nok kjent for mange fra før. Kjersti var aktiv i KABBs ungdomsarbeid på 90-tallet og har bidratt i mange forskjellige KABB-sammenhenger gjennom årene, blant annet i det teologiske fagforumet og Tekstverkstedet. Da Oslo og omegn forening spurte om hun ville komme og snakke om temaet, takket hun ja.

 

Tilgivelse som en del av hverdagen

– Vi tilgir jo hele tiden, mye mer enn vi egentlig tenker på, sier Kjersti. Hun peker på at allerede fra barndommen lærer vi mekanismene, noen gjør noe galt, det tas et oppgjør, og så blir man venner igjen. – Sånne små ting gjør at samfunnet fungerer.

Samtidig finnes det i Bibelen ulike forståelser av rettferdighet. – I Det gamle testamentet er det en rettferdighetstanke, øye for øye, tann for tann. Men så kommer Jesus, med nåden og lærer oss noe annet om tilgivelse og forsoning.

 

Det har ofte gått for raskt til tilgivelsen

Kjersti understreker at ekte tilgivelse ikke kan presses fram.

– Det som ofte har skjedd i kristendommen, er at man har gått for raskt fram til tilgivelsen. Før tilgivelsen kan skje, må det være et oppgjør.

Hun peker på at mennesker som er blitt utsatt for krenkelser, ofte sitter igjen med både skyld og skam, den er veldig tung å bære.

Men et oppgjør er ikke alltid mulig. Kanskje personen er død, vanskelig å snakke med, eller det ville gjort vondt verre. Da finnes det andre måter å jobbe med det på.

– En mulighet er å skrive et brev der du setter ord på smerten. En annen måte er å ta en stein som er tung nok til at man kjenner tyngden av den i hånden, og legge det hos Gud.

– Tilgivelse, sier hun, er en prosess, det kan ta lang, lang tid.

 

Sannheten som frigjør

Kjersti viser til arbeidet med sannhet og forsoning i Sør Afrika etter apartheid.

– Man kan ikke gå for raskt til tilgivelsen, det krevdes en sannhetskommisjon der folk kunne fortelle sin historie. Det å sette ord på ting, det hjelper.

Hun understreker at uten sannhet blir tilgivelse tom og utrygg.

 

En positiv egoistisk handling

Kjersti vender flere ganger tilbake til tanken om at tilgivelse kan være en måte å gjenreise egen verdighet og handlekraft på.

– Når du tilgir, tar du makten tilbake. Du har selv nøklene og må tilgi eller ikke tilgi.

Tilgivelse er ikke nødvendigvis fornyelse av relasjonen. – Du kan velge om du fornyer relasjonen eller lar den gå.

Hun beskriver tilgivelse som en positiv egoistisk handling, noe vi gjør for vår egen del.

 

Når det ikke finnes et rettferdig oppgjør

Kjersti forteller om en sak fra en norsk bygd der en mann ble dømt for overgrep mot 20 gutter og senere flyttet tilbake. En av de utsatte, klarte ikke å tilgi. Men etter mange år skjedde det noe:

– En dag så han ikke lenger et monster, men en gammel, stakkarslig mann.

Denne måten å se en person på nytt kalles reframing og kan gjøre det mulig å gå videre, selv uten at relasjonen gjenopprettes.

 

Hva Bibelen sier om tilgivelse

I Det nye testamentet brukes to greske ord for tilgivelse, forteller Kjersti:

– charizomai, det å være raus
– afiemi, å la noe fare og la det gå

– Forsoning er et godt ord når det er mulig, sier hun, og det å forsone seg med hvordan ting ble, det er jo også en livsoppgave.

 

En beslutning, ikke noe man kan presses til

– Tilgivelse er en prosess, men også en beslutning, en viljeshandling.

Men det betyr ikke at noen kan kreve tilgivelse.

– Ansvaret må plasseres der det hører hjemme.

På sitt beste innebærer tilgivelse at de to partene kan møtes, oppgjøret kan skje, og de begge kan gå videre. Den som har gjort urett kan se at jeg er noe mer enn handlingene jeg gjorde, og den som ble utsatt kan se at det var ikke min skyld.

Guds tilgivelse og tilgivelse av seg selv

Til slutt løfter Kjersti fram at Guds tilgivelse har sin egen logikk:

– Gud kan tilgi deg selv om den du har gjort urett mot ikke gjør det.

Men også her finnes det et før og etter, det skal ikke være en mulighet for å bare fortsette, men å vende om og gå en annen vei.

Og kanskje aller viktigst av alt:

– Det å tilgi seg selv, ta imot seg selv med nåde, det er utrolig.

Og:
– Gud vil at du skal gå videre som et oppreist menneske.

Etter at Kjersti var ferdig med sitt innlegg ble det litt stille først. Tilgivelse er et stort tema, og ikke så lett å snakke om i plenum. Men med så mye som skjer i verden nå, ble både avsløringen av innholdet i Epstein-filene og rettsaken mot Marius Borg Høiby eksempler hvor man kunne tenke litt fritt rundt hva som er mulig og hvordan man kan tilgi.

Og, som seg hør og bør en lokalforening i KABB: Med så stort alvor i temaet for foredraget, satt latteren adskillig løsere når loddsalget startet.

Neste møte i Oslo og omegn forening av KABB er årsmøtet 24 mars. Mer informasjon kommer om dette.