Bli kjent med KABBs nye generalsekretær

Her om dagen publiserte vi nyheten om at KABB får ny generalsekretær. Det kan du lese mer om her. Nå kan du bli bedre kjent med henne. KABBs egen journalist og podkastvert, Kurt Ove Mæland, har intervjuet Elisabeth og samtalen kommer ut som en egen bonus til KABBPod.

Du kan høre samtalen her: KABBpod bonus episode.

 

Fellesskap og mangfold viktig

— Det har vært noen spennende uker å gå og vente på om jeg fikk jobben, sier hun.

På spørsmål om hvorfor hun ønsket å begynne i KABB, forteller hun:
— Fellesskap er viktig for meg, og jeg har kjent på utfordringene med å få lokaler og materiell tilrettelagt. Hvorfor klarer vi som kirke ikke å få til full inkludering av alle? Det har jeg syntes både har vært interessant og krevende. I KABB får jeg fortsette å jobbe med mennesker, inkludering og tro.

I Nidelven menighet, der Elisabeth også har jobbet, fikk hun oppleve gleden ved mangfold i praksis.
— Der hadde vi blant annet et kor med mennesker med mange funksjonsvariasjoner. Det gjør noe med oss som fellesskap når ikke alle er «A4», eller hva det nå betyr i dag. Gud har skapt oss med ulike utrustninger, gaver, talenter og uttrykk. Det var fint å være i en menighet der mangfold kom tydelig fram, og hvor alle deltar med sine variasjoner.

— Det ble en kort karriere som kirkeverge, ler hun.
— Vi håper det blir en lang karriere som generalsekretær, skyter Kurt Ove inn.

 

Glad i folk
— Jeg er veldig glad i folk, sier hun. Jeg har vokst opp i et kristent hjem og gått i menighet hele livet. Mamma var opptatt av å dynke folk i kjærlighet. Å lage rom for mennesker uavhengig av hvem de er, hva de bærer med seg og hvor de kommer fra har vært viktig for meg.

Elisabeth har en bachelor i pedagogikk, har jobbet i Sjømannskirken i Albir og senere som menighetspedagog. Hun skal gifte seg til sommeren og har etablert seg i Oslo med kjæresten.

— Jeg er glad i quiz og deltar gjerne både i quiz, barnekirke og kirkemiddag i Bøhler kirke i Oslo. Jeg bruker også mye tid med familie og venner, og jeg er glad i å reise og oppleve verden. Favorittema på quiz er vanskelig å si, ler hun, men jeg er vel en allrounder. Jeg er opptatt av at ting skal være riktig og ordentlig, og jeg stiller gjerne spørsmål som avklarer ting. Jeg er også glad i å synge og har vært med på pubkor hvor man lærer seg én sang og synger sammen.

 

Forholdet til KABB
— Hovedkjennskapen min til KABB har kommet via kirkelig virksomhet. Da jeg jobbet i menighet hadde vi konfirmanter og barn som gjorde at jeg måtte være bevisst på tilrettelegging. I kateketrollen var kunnskapen fra KABB viktig for meg. KABB har også hatt samlinger i Nidelven menighet, spesielt i forbindelse med pilegrimsarbeidet. Jeg har fulgt litt med fra sidelinjen. KABB har vært et sted jeg har hentet informasjon når man skal snakke sant om, og pusse opp, kirkebygg.

Kurt Ove spør hva som er viktig for henne nå når hun skal inn i jobben i KABB.
— Først må jeg bli kjent med organisasjonen, de ansatte, frivillige og brukerne. Hva er hjerteslaget til KABB? Hvor er man? Det er interessant at kirka, som har så mange mennesker med funksjonsvariasjoner, bruker så lite penger på dem. Jeg ønsker å være både vennlig og litt vaktbikkje, og minne kirka på at vi er et «vi», og at dette må prioriteres økonomisk. Det er viktig for meg å si ifra. Hvor ferden går videre, må medlemmer og landsstyret være med på. Jeg er generalsekretær, ikke general, sier hun og ler. Jeg vil være med å tilrettelegge for det landsstyret og medlemmene ønsker. Og det er viktig å sikre god økonomi framover. Jeg ønsker at KABB skal stå seg godt — og ikke slutte med meg.

— Hva motiverer deg?
— Menneskene, ressursene og fellesskapet. Ingen skal føle seg utenfor eller utelatt. Mennesket i seg selv motiverer meg. Og jeg tror på oppdraget. Tro er viktig for mennesker, og tro uttrykkes på mange måter. Jeg tror evigheten er lagt ned i oss, og at vi har behov for å utforske den. Men da må det finnes rom å gå inn i. Det er trist å bli stående ute på gangen uten å bli invitert inn. Vi har ansvar for å inkludere og invitere hverandre. Alle har plass rundt bordet.

— Da vet jeg hva som gjør deg sint?
— Ja, urettferdighet. Jeg er nok litt «Tante Sofie» på fellesskapets vegne.

— Det finnes jo mange felles utfordringer i kirkelandskapet, sier Kurt Ove.
— Ja, ingen menighet eller kirkefellesskap er et meningsfellesskap, svarer Elisabeth. Vi kan være menighet uten å mene det samme. Det finnes ulike tanker om hva som er riktig, om det er rom for skeive, hvem man skal støtte i konflikten Israel–Palestina, og om ulike kjønnsuttrykk. Jeg har vokst opp i Misjonskirken, gikk i Normisjon i studietiden, har jobbet i Sjømannskirken og i Den norske kirke. Jeg har vært innom ulike grener av kristen-Norge. Det er en styrke jeg tar med meg. Hvordan vi snakker, omtaler og deler når vi ikke er enige om alt, er et viktig spørsmål.

— Ja, det står jo at vi ikke skal dømme i Bibelen.
— Og at vi skal elske vår neste som oss selv. Det blir lettere hvis man er litt nysgjerrig. Man kommer langt ved å stille spørsmål.

— Vi gleder oss til du kommer, avslutter Kurt Ove entusiastisk.