Lånekassen i svart-hvitt
Av Solveig-Marie Oma, skribent i Synlige stemmer – et KABB-prosjekt
Lånekassens ekstrastipend til funksjonshemmede er fantastisk bortsett fra en ting: Jobber man, blir man fattig.
Jeg er blind og har valgt å studere med støtte fra Lånekassen og ikke søke om finansiering fra NAV. På mitt studium, bachelor i utøvende musikk, er det vanlig å få flere og flere spillejobber utover i studieløpet. Disse er sjelden noe man kan regne med i et budsjett fordi man aldri vet på forhånd hvor mye det blir. Som vi alle vet, er en CV helt uten arbeidserfaring ikke det beste å komme med etter studiet. Særlig ikke når synshemming ofte kan være en belastning i seg selv når man søker jobb. Mange av de stabile studentjobbene er veldig praktisk rettet, og ofte utilgjengelige for synshemmede. De fleste synshemmede i Norge tar nå teoretiske utdanninger som lærer, sosionom, psykolog eller diverse IT-fag.
Lånekassen har ei veldig fin ordning for oss som er funksjonshemmede og sliter med å jobbe ved siden av studiene og om somrene. Vi får et ekstra stipend, og kan også få støtte om sommeren. Det eneste problemet er at det er alt eller ingenting. Det er ikke mulig å jobbe bare litt.
Hos Nav kan man sende inn meldekort når man går på arbeidsavklaringspenger og si fra at man fikk litt jobb denne uka. Da reduserer de utbetalingen. Med lånekassen er det verre. I februar fikk jeg et svært yrkesrelevant spilleoppdrag og tjente 2500 kroner. Det er alt jeg har tjent dette semesteret. I praksis blir jeg mange tusen kroner fattigere fordi jeg nå må si fra meg ekstrastipendet for hele semesteret. Siden jeg er heldig og bor usannsynlig billig skal det nok gå greit. Bra jeg ikke har fem tusen i husleie. Da måtte jeg vel ha tigget foreldrene mine om penger for å skaffe meg jobberfaring.
«Kan du jobbe, eller kan du ikke jobbe?»
Kjære politikere, så enkelt er det ikke. Jeg er blind og kan jobbe, men mange av studentjobbene er vanskelige å utføre uten syn, som å stå på Rema eller arbeide på sykehjem. Når jeg for en gangs skyld får en jobb, må jeg sette meg ned med budsjettet og se om jeg har råd til å ta jobben. Mer ironisk kan det vel knapt bli.
Lånekassens ekstrastipend for funksjonshemmede er ei kjempebra og viktig ordning, men den bør justeres. Målet med utdanning er å komme i arbeid, men hva hjelper fem eller seks års studier om man likevel havner nederst i bunken fordi man mangler jobberfaring? Dette svart-hvitt-systemet virker helt klart mot sin hensikt. Mens alle andre tjener penger når de jobber taper vi penger. Mange funksjonshemmede studenter vil da ikke ha råd til å jobbe.
