Se på folk, og folk føler seg sett
Av Jon Ivar Dypedal,skribent i Synlige stemmer, et KABB-prosjekt
Enten man tenker over det eller ikke, er øyekontakt viktig for kommunikasjon mellom mennesker. Folk flest må tenke seg om både en og to ganger før de skjønner at jeg faktisk ikke ser. Kanskje lurer jeg dem til å tro at jeg ser bedre enn jeg gjør? Men jeg opplever at samtalene blir bedre når folk opplever å ha blikkontakt med meg.
Blindhet betyr ikke nødvendigvis at alt er svart, det er mange kategorier av synshemming. Jeg kan se litt, og bruker mye energi på å «se» direkte på folk. Om jeg er rett i ryggen og øynene peker mot ansiktet til den jeg snakker med, opplever jeg at samtalene med folk glir lettere. Folk flest ser jo på hverandre når de snakker sammen, fordi det virker bekreftende. Hvis jeg ikke retter blikket mot dem, blir samtalene ofte korte og folk som ikke kjenner meg blir litt usikre, som om de opplever at jeg avviser dem.
Det sies at 80 prosent av all kommunikasjon er non-verbal. Da er store deler av disse 80 prosentene, det å kunne plassere øynene riktig, selvfølgelig viktig i tillegg til blant annet mimikk og gestikulasjon.
Alle som sliter med synet, har nok en eller annen opplevelse som handler om øyekontakt eller snarere mangel på det. Enten man skal ha tak i servitøren på restauranten, om man skal ha en bil til å stoppe for gangfeltet, eller du skal ha tak i NSB-folka som hjelper til med buss for tog. Dette er nok lettere for oss som ser litt, i forhold til de som er født helt blinde.
Dette med å se på ansiktet til den jeg snakker med, er blitt veldig automatisert for min del. Det største problemet er: Jeg har førerhund og det er jo selvfølgelig fordi jeg ikke ser. Men folk på gata spør uten unntak om jeg har hund i trening. De tror vel umiddelbart at jeg ser godt, fordi jeg ikke «ser blind ut». Det virker som det er lettere for folk å forstå at jeg er blind når jeg bruker solbriller av en eller annen grunn.
At jeg har en synsrest og en oppfatning av hvordan øyekontakt skal fungere, synes jeg selv er bra å være bevisst på. Men det kan selvfølgelig være at folk rundt meg blir litt usikre. Det innebærer en hindring mindre i kontakten med folk jeg møter. Men det kan også føre til misforståelser. Når jeg får problemer med å orientere meg, knyttes det ikke alltid til at synet mitt er dårlig.
Jeg og andre med synshemming, kan nok bli mer frimodige på å vise at vi ikke ser. Det kan hindre mange misforståelser. Og du som ser bra, kan gjerne spørre meg direkte om du oppfatter at jeg kanskje ser dårlig. Noen har dårlige erfaringer med blinde som ble irriterte over et spørsmål om de trenger assistanse. Men de aller fleste av oss er bare glad om noen tilbyr en hjelpende hånd eller en ledsagerarm.
