Vi klarer det!
«Wir shaffen das.» Den tyske forbundskansleren Angela Merkels ord under flyktningekrisen i 2015 kom til å prege den tyske innvandringsdebatten i lang tid. «Vi klarer det.»
I løpet av de 18 månedene fra januar 2015 til juli 2016 kom det 1,3 millioner flyktninger til Tyskland. Mange var skeptiske. Det er forståelig når antallet flyktninger til et land øker så raskt i løpet av kort tid.
En politiker skal alltid veie sine ord. Dersom det du sier kan misforstås, eller det kan brukes mot deg, så kan du rammes hardt. Derfor blir ofte politikerne beskyldt for å svare utydelig. Merkels svar var ikke et slikt svar. Det var tydelig: «Vi klarer det.»
Disse tre ordene vakte så mye debatt at i dag kan du finne en egen side om dette uttrykket på Wikipedia. Her forklares historien rundt Merkels utspill og etterspillet som fulgte.
Politikere over hele Europa fikk den samme utfordringen utover høsten 2015. De ga ulike svar. Noen bygde murer og gjerder – ikke bare i overført betydning, men også bokstavelig.
Merkel tok et annet valg.
Vi kan ha ulike syn på innvandringspolitikk, og på hvor mange innvandrere vi synes Norge skal ta imot. Vi kan ha ulike meninger om hvor strenge krav vi skal stille. Men det er ett valg vi som kristne ikke kommer utenom: Vi må velge å bry oss om vår neste. Så kan politikerne diskutere akkurat hvor vi setter grensen og hvor mange som skal slippe inn. Men utgangspunktet må være klart: Vi vil være med å ta ansvar, vi bryr oss.
Vi må bygge broer mellom mennesker, ikke murer. For broer bygges ikke bare i stål og betong. Broer mellom mennesker bygges med ord og med handlinger. Murer bygges når vi bruker ord som skaper frykt. Det skjer når vi ordlegger oss slik at hele grupper av mennesker plasseres i en bås og får skylda for kriminalitet og andre samfunnsproblemer. Vi skal ikke skyve noe under teppet, men vi kan velge våre ord med omhu.
Angela Merkel er forbundskansler i Europas mektigste land. Hun har stor makt. Hun kan avgjøre om det blir vamt eller kaldt mellom mennesker i vår del av verden – om det fiendskap og harde ord får råde, eller om det er forsoning, fellesskap og ansvar. Vi har sett hvilke endringer det amerikanske presidentvalget har medført. Jeg er glad vårt store naboland i sør har en leder som Angela Merkel.
Det er ikke alle forunt å bli forbundskansler. Det er heller ikke alle forunt å få ansvaret å være statsråd i en norsk regjering, eller stortingsrepresentant. Men har vi ikke egentlig alle det samme valget? I de fleste lokalsamfunn møter vi flyktninger og innvandrere. Vi kan bli spørrende, tvilende og usikre i møte med andre kulturer. Det er helt naturlig. Så kan vi velge. Vi kan velge å bygge mur – eller vi kan, der vi er, forsøke å bygge en liten bro.
Det samme gjelder på andre av livets områder også, ikke bare forholdet til flyktninger og andre kulturer. Hver dag møter vi ulike mennesker, som har ulike forutsetninger, som er annerledes enn oss selv. Vi kan bli spørrende, tvilende og usikre. Vi kan velge å bygge murer – eller en aldri så liten bro. Vi klarer det – vi også.