Med KABB til Etiopia

– Vi har møtt en engasjert forening for blinde og svaksynte i Etiopia. De prøver så godt de kan med de midlene de har å hjelpe på alle måter.

Dette sier Magne Bjørndal, styreleder i KABB og Kari Undeland som er redaktør, er nylig kommet hjem fra det enorme landet på Afrikas horn. De deltok på Bartemious Cristian Association for the blind (BCA) sin konferanse og 25-års jubileum. Tre andre representanter fra Sverige var også med i reisefølget. KABB har inngått samarbeid med den svenske kristne foreningen for blinde og svaksynte om å støtte BCA økonomisk. Denne støtten samles inn blant KABBs medlemmer og går direkte til prosjektet i Etiopia.

– Den kristne foreningen for synshemmede i Etiopia brenner først og fremst for å nå synshemmede med evangeliet, men de er også er svært opptatt av å gjøre noe med forholdene synshemmede lever under i dette landet, sier Bjørndal.

Etter syv dager med tett program fikk KABBs representanter erfare noen av de utfordringene våre venner i Etiopia står overfor. De mest åpenbare behovene er bedre lokaler, datamaskiner som fungerer, tilgang til internett og muligheter for å skaffe nødvendig inventar og materiell. De mer skjulte problemene kan ligge i at mange blinde blir isolert, det er kanskje ikke tilgang til tilpasset opplæring i deres nærmiljø, og fattigdom kan hindre barna i å få skolegang.

Forskjeller

Den nordiske delegasjonen ankom Addis Abeba og reiste deretter sørover til byen Awasa. Bilturen bød på mange inntrykk fra den Etiopiske landsbygden. Her finnes tradisjonelle hytter med stråtak, grønn og fruktbar dyrket mark, skur av bølgeblikk, flokker av kyr, geiter, esler med kløv, hester med kjerrer og en uendelig strøm av mennesker på vei til sine gjøremål. Konferansen ble holdt på en bibelskole i Awasa. Der ble ca. 80 deltakere innkvartert i soverom med køyer langs veggene. Rommene var små og uten vinduer og kunne romme ca 10 personer på svært få kvadratmeter.

– Mange synshemmede her har god utdannelse. De som har gått på blindeskole har ofte fulgt et utdanningsløp som er lenger enn det gjennomsnittet av resten av befolkningen har. Vi møtte flere engelsklærere, sosial-arbeidere og teologer. Mennesker som tross sin funksjonsbegrensning har kommet seg fram, men lever på små inntekter og har det trangt.

Jeg fikk både diskutere tro med en teologistudent og samtale med en mann som måtte tigge til livets opphold, for å trekke fram to ytterpunkter, forteller Bjørndal.

Gaver

Den nordiske delegasjonen hadde med seg både klær, punkt-skrivemaskiner og hvite stokker som ble overrakt til ledelsen i organisasjonen BCA. De vil sørge for at de som trenger det aller mest får benytte seg av hjelpemidlene.

– Dette blir en dråpe i havet, men det føles riktig å starte et sted som organisasjonen BCA, sier Kari Undeland.

– Vi besøkte en blindeskole som hadde undervisningsfri på grunn av sommerferie. Likevel var det mange barn på internatområdet. Det viste seg at disse synshemmede barna bodde på skolen over sommerferien fordi det var for langt hjem, eller de ikke hadde noe hjem å dra til. Det var vondt å se hvor dårlig kledd de var og hvor opptatt de var av å følge oss på omvisningen. På denne runden så jeg klasserom som var i så dårlig forfatning at jeg ikke ville trodd de var i bruk.

Overblikk

Etioperne hadde lagt opp til et tett program med besøk hos flere organisasjoner. Representantene fikk besøke Enab som tilsvarer Blindeforbundet, et senter som sørger for innlesing av lydbøker og printing av punktskrift, en vernet bedrift for mennesker med funksjonsnedsettelser og Sebetha blindeskole. I tillegg ble menigheter og bibelskoler besøkt. På den måten fikk representantene fra KABB møte mange forskjellige organisasjoner som jobber med å hjelpe mennesker med funksjonsnedsettelser fra litt forskjellige vinklinger. Man kan gjennom flere slike besøk danne seg et bilde av hvordan hjelpen kan organiseres, og hva som er spesielt viktig å ta tak i.

Overalt var menneskene åpne og vennlige og satte stor pris på å få besøk fra de to nordiske landene. Høydepunktet var å delta på BCAs 25-års jubileum med sang, forkynnelse og fremfor alt forbønn for de respektive landene.

Hvordan oppleves en slik reise når en er blind?

– Med god en god ledsager, er det ikke noe problem å ta seg fram. Likevel er det mange ting en ikke får med seg, men slike er det alltid. Man kan ikke sette seg til i sofaen selv om en ikke får med seg alt. Det lever jeg godt med og slik må det være, sier Bjørndal som synes han var heldig som fikk denne muligheten.

– Jeg har lært at hvor enn man er i verden, er det viktig å se mennesket bak de ytre omstendighetene. Jeg har møtt så mange fine mennesker. Man må se forbi alt bølgeblikket, forbi de sølete veiene, forbi en eventuell funksjonsvariasjon og forbi de store forskjellene. Menneskene jeg møtte, møtte meg med et stort smil og endte samtalen med «God bless you», avslutter Kari Undeland.