Dårlig psykisk helse blant synshemmede

-Jeg er overrasket over at så mange synshemmede har psykiske lidelser, sier Marianne Bang Hansen. Hun har ledet en undersøkelse om synshemmedes psykiske helse, og mener det er spesielt alarmerende at så mange synshemmede kvinner er utsatt for seksuelle overgrep.

Marianne Bang Hansen er psykolog og forsker med doktorgrad i psykologi. Undersøkelsen er gjennomført av Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress i samarbeid med Norges Blindeforbund.
Det er betraktelig høyere forekomster av posttraumatisk stress (PTSD) blant blinde og svaksynte sammenlignet med befolkningen for øvrig, forteller Bang Hansen. – Dette synes vi er urovekkende og vi tror det er flere årsaker til dette.

Dobbel sårbarhet
De mest hyppige årsakene til traumer er seksuelle overgrep og vold. Over 17 prosent av kvinnene i undersøkelsen forteller at de har vært utsatt for overgrep – nesten dobbelt så mange som i befolkningen for øvrig. Mennene i undersøkelsen rapporterer om samme forekomst av vold og seksuelle overgrep som menn i befolkningen ellers.

Tallene viser også at de som har andre funksjonsnedsettelser i tillegg til synshemmingen er enda mer utsatt.
-Det kan se ut til at det å være kvinne og synshemmet gjør deg dobbelt sårbar. Uten synet er du et lett offer, og du har små muligheter til å komme deg unna en overgriper. Har du flere funksjonshemminger kan vi snakke om trippel sårbarhet, mener Bang Hansen.

Men det å miste synet kan også i seg selv være en årsak til traumer, viser undersøkelsen:
-Vanligvis kommer et synstap gradvis. Du opplever at funksjonsevnen blir svekket, og det eneste du vet sikkert er at det kommer til å bli verre, men ikke når det kommer til å skje. Du faller langsomt utenfor, ofte uten at omgivelsene legger merke til det, fordi forandringene kommer så sakte. For mange er det aller mest krevende at de mister tilgangen til ikke-verbal kommunikasjon. Veldig mye av samspillet mellom seende mennesker skjer ikke gjennom det vi sier, men ved kroppsspråk, mimikk og andre signaler som synshemmede ikke oppfatter.

Vanlige symptomer på en traumatisk stresslidelse er at du får søvnproblemer og angst, blir irritabel og skvetten. Dette er igjen med på å isolere deg fra naturlige relasjoner med andre mennesker.

Mobbing gir traumer
– Er det forskjell på de som er født blinde og de som mister synet i voksen alder?
– Det er først og fremst litt ulike årsaker til traumene. Hos synshemmede barn kan det skyldes mobbing eller at de er mer utsatt for utenforskap sammenlignet seende barn. Jeg har selv en døvblind søster, og så hvordan hun var ganske greit inkludert blant skolekamerater fram til hun var i åtte-ni årsalderen. Da ble det ikke så populært å være sammen med henne lenger, de andre barnas fikk større aksjonsradius, og hun falt så utenfor fellesskapet med andre barn. Jeg tror dette er en typisk erfaring.
-For unge synshemmede kan det bli viktig å vise at de ikke har et handikap for å være en del av gjengen. Samtidig kan det som er selvsagt for jevnaldrende – som å sminke seg eller sjekke at klærne er uten flekker, være utfordrende.

Ensomhet midt i livet
I undersøkelsen stilles det også spørsmål om ensomhet. Det ble avdekket spesielt høye forekomster av ensomhet blant mennesker i arbeidsfør alder.  Hvorfor?
-Vi kan ikke peke på klare årsaker, men jeg tror det kan skyldes at dette er en alder der de fleste mennesker er på høyden av livet, opptatt med jobb og barn. Det er store krav til delaktighet i samfunnet, og mange sosiale relasjoner dannes på bakgrunn av nettopp arbeidsliv og familie.
Da blir det enda verre for dem som står på sidelinja, som mange synshemmede gjør.

Ensomhet er også en problemstilling for eldre, men forventningsgapet til deltagelse er kanskje lavere. Behovet for sosiale relasjoner er viktig for alle mennesker, og er du synshemmet kan du være i risiko for å miste sosial kontakt.

Dårlig rustet helsetjeneste
-Er den psykiske helsetjenesten i Norge rustet til å møte de problemene synshemmede sliter med?
-Nei, jeg synes ikke det. Mye av det vi ser i denne undersøkelsen ligner det vi kaller «minoritetsstress» som kan ramme flere grupper, for eksempel innvandrere og mennesker med andre typer funksjonsnedsettelser enn synshemming. Men det å leve med et synstap fører med seg noen spesifikke problemstillinger som helsetjenesten i dag har for lite kompetanse på. Det gjelder ikke minst synshemming som et hinder for kommunikasjon. De fleste forstår at døve har et kommunikasjonsproblem i møte med hørende, men det er veldig undervurdert hvilket handikap det er å ikke få med seg det non-verbale i en samtale. I møtet med mennesker opplever mange også at blindheten gjør at de blir usynlige, for eksempel at folk ikke bryr seg om å hilse på dem. Pårørende og andre i nærmiljøet rundt synshemmede kan gjøre mye ved å jobbe med sine egne holdninger og skaffe seg kunnskap. Men behovet for fagfolk med innsikt i problemstillingene knyttet til synshemming er stort og foreløpig udekket, sier Marianne Bang Hansen.

Om undersøkelsen
Undersøkelsen om psykisk helse blant synshemmede er gjennomført av Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress. Spørreskjemaene ble utarbeidet i samarbeid med Norges Blindeforbund. og deltagerne i undersøkelsen er medlemmer av NBF. Totalt 736 telefonintervjuer ble gjennomført. Av de deltok var 24% blinde og 40% alvorlig synshemmet. En tredjedel oppga å ha andre funksjonshemminger i tillegg til synshemmingen.

De første resultatene ble lagt fram på et seminar i regi av Blindeforbundet i juni 2018.
Det gjenstår fortsatt en del arbeid med å bearbeide undersøkelsen, og flere resultater vil bli publisert i tiden som kommer.