Hver tid teller

Boken «Hver tid teller» er tilgjengelig i lydversjon hos KABB. Forfatter Linda Andernach Jonhannesen forteller om sitt arbeid med boken.

-En rask titt i bakspeilet viser at mange av de unge som en gang deltok aktivt i kirkens arbeid, ikke er der lenger. Hvorfor skled de nesten umerkelig ut og bort fra miljøet? Kunne vi ha gjort noe for å holde troen deres levende og varm? Hva i så fall, og hvem skulle hatt ansvar for det?

Da jeg var tenåring var jeg en del av «verdens beste» ungdomskor. Vi var om lag 100 ungdommer, vi var populære, ja vi var til og med ganske flinke innen vår sjanger, og det var lange ventelister for å bli med. Vi sang «I surrender all» og «You can depend on me, Jesus», holdt vitnesbyrd og ba. Her var ungdommer både fra menigheten og utenfor, og alt lå til rette for at menighetens medlemslister ville sprenges. Det skjedde ikke. I stedet ble koret lagt ned, og de fleste som hadde gått der fikk et annet fokus. Hva skjedde?

Svaret på det er garantert sammensatt! Men når jeg nå ser hvem som fortsatt er med i menighetssammenheng, er de nesten utelukkende fra kristne barndomshjem. Også mange av dem som vokste opp i kristne hjem, har forlatt et aktivt menighetsliv.

Sangene vi sang var radikale; livene vi levde var temmelig vanlige. Jeg lurer på om det førte til at noen opplevde å stå i en slags spagat mellom liv og lære som førte til frustrasjon og energilekkasje. Jeg undres over om ting hadde sett annerledes ut dersom det hadde vært tydeligere, trygge voksne der. Noen som kunne sette ord på dette gapet, og bygge en bro mellom livene våre og det vi trodde vi trodde på.

Det vil si, disse voksne var der sikkert. Men de fleste av ungdommene kjente dem ikke. Tenk om det hadde vært strukturer som sørget for at alle hadde hatt minst én voksen som kjente oss godt, ikke minst dem som ikke tilhørte menigheten i utgangspunktet. Og tenk om menigheten hadde gitt foreldrene hjelp til å snakke med oss om disse tingene hjemme. For hjemmet er tross alt den arenaen som har aller sterkest innflytelse på en ung.

Selv var jeg heldig og hadde folk som gav meg god input og rom for sunn refleksjon. Du kan si jeg hadde flaks med valg av foreldre. Men flaks kan ikke avgjøre om unge mennesker får et sant bilde av hvem Gud er! Derfor må menigheten lage gode strukturer for å utruste både foreldre og andre voksne slik at de kan lede de unge inn i en trygg og god relasjon til Gud. Om ikke troen voksner med barnet, forvitres den fort i møte med voksenlivets utfordringer.

Dersom vi ønsker å se at dagens barn og unge velger et liv med Jesus når de blir voksne, er vi nødt til å ta dette på alvor. Nå! Hvordan det kan skje, har jeg skrevet om i boken «Hver tid teller». Hva vi gjør i dag, både i hjem og kirke, får betydning i morgen. Fordi hver tid teller!

Av Linda Andernach Johannesen, levende tro-konsulent i Misjonskirken UNG og forfatter av boken Hver tid teller (Luther forlag)

Kjøp lydboken hos KABB tlf. 69 81 69 81