– Den nye loven hjelper ikke dem som diskrimineres

KABB mener den nye trossamfunnsloven ikke hjelper mot diskriminering av mennesker med nedsatt funksjonsevne og ønsker tydeligere krav til trossamfunnene.

Av Ingunn Marie Ruud/KPK

 

Organisasjonen Kristent Arbeid Blant Blinde og svaksynte (KABB) deltok i en høring torsdag 12. desember om forslaget til Lov om tros- og livssynssamfunn. Ifølge loven kan trossamfunn straffes med å miste statstilskudd dersom noen klager til diskrimineringsnemnda og får medhold.

– Vår erfaring er at synshemmede og andre funksjonshemmede vegrer seg for å ta på seg den byrden det er å varsle om slike forhold. En person med funksjonsnedsettelse er allerede ganske synlig i menigheten og man skjønner hvem det er som har disse behovene, sier generalsekretær i KABB, Øyvind Woie, til Kristelig Pressekontor (KPK).

Han mener det foregår aktiv ekskludering og diskriminering i trossamfunn.

– Dette handler ikke om fem personer. Våre beregninger tilsier at 7-800 000 mennesker med nedsatt funksjonsevne tilhører et trossamfunn. Det er gjennomgående når vi snakker med folk at de føler seg ekskludert. De får ikke vite hva som skjer når og hvor, og de mangler tilrettelagt informasjon.

Møtt med skepsis

Under høringen i Stortinget hadde Woie med seg synshemmede Ranveig Bredesen som er en av KABBs brukere.

– Mange av oss har blitt møtt med dårlige holdninger og skepsis både som medlemmer, frivillige og ansatte. Vi har blitt møtt som en byrde og har blitt utsatt for sjelesorg og tanker om helbredelse som gjør det vanskelig å fungere som funksjonshemmet i et slikt miljø, sier Bredesen.

Hun påpekte også mangelen på universell utforming i mange kirker og forsamlingslokaler, mangel på materiell i punktskrift og utestengelse fra mange digitale plattformer.

Woie påpeker overfor KPK at de ikke bare kjemper for den harde kjernen av aktive kristne, men for alle med funksjonshemminger som bruker folkekirken.

– En tydeligere rettighetsfesting vil også komme funksjonshemmede i andre trossamfunn til gode. Jeg har ingen grunn til å tro at det står bedre til der, selv om jeg ikke har noe konkret dekning for dette, sier KABB-generalen.

 

Føre var

KABB mener loven bør inneholde tydeligere føre-var-prinsipper der ansvaret i større grad ligger hos trossamfunnet enn den funksjonshemmede.

– Når regjeringen i forrige uke la fram sin plan for funksjonshemmede var ikke tilgangen til å delta i kirke- eller trossamfunn nevnt. Når andre lover ikke dekker det, må trossamfunnsloven være enda tydeligere på funksjonshemmedes rettigheter, sier Woie.

Han opplever at det er en vilje hos politikerne til å høre på dem, selv om KABB først har kommet inn nå på tampen av høringsrundene.

– Reaksjonene viser at dette er noe folk ikke har tenkt på. Mitt inntrykk er at de først og fremst har tenkt på kjønn og legning når det gjelder diskriminering. Når vi kommer trekkende med 800 000 funksjonshemmede blir det plutselig mange flere, sier Woie.

Fra omsorg til rettigheter

Woie forteller at menigheter ofte blir overrasket når de tar kontakt og at få har tenkt over at det finnes folk med utfordringer med tanke på syn i deres forsamlinger som ønsker å inkluderes.

– Diakonien har ofte vært omsorgsorientert, men våre brukere ønsker å være bidragsytere, ledere og aktive medlemmer. Valg til menighetsråd er et eksempel på noe som i svært liten grad tilrettelegges for at synshemmede skal kunne bidra aktivt, forteller han.

KABB ser at i dag flyttes fokuset fra omsorg til rettigheter på de fleste arenaer i samfunnet. Det ble understreket i regjeringens handlingsplan.

– Det handler om kunnskap, kompetanse og bevissthet. Vi skulle ønske at Den norske kirke kunne brukt mer ressurser på dette feltet. I dag må vi faktisk samle inn penger for å få de offentlige midlene til trosopplæring til å strekke til. Kirken kunne for eksempel opprettet et kompetansemiljø med folk med disse erfaringene og fått det inn i bevissthet og kirkelig utdanning, sier Woie.

 

– Må vedtas av Kirkemøtet

– At KABB mener Den norske kirke skulle brukt mer ressurser på dette feltet, må vi bare ta med oss som en utfordring. Dersom det skal brukes betydelig mer ressurser på dette må det trolig vedtas av Kirkemøtet, skriver Jan Christian Kielland, avdelingsdirektør for kirkefag og økumenikk i Kirkerådet, i en e-post til KPK.

Han kjenner ikke til Kirkemøte-vedtak knyttet til blinde og svaksynte.

– I kirkefagavdelingen har vi en rådgiver som jobber med inkludering av mennesker med funksjonsnedsettelser, og i tillegg har Tor Ivar Torgauten hatt et nasjonalt koordineringsansvar for inkludering av utviklingshemmede. Ingen av disse har så langt jeg vet hatt i sin stilling å jobbe for tilrettelegging for blinde og svaksynte.

 

Ansvar på flere nivåer

Ansvaret for universell utforming i kirkebyggene ligger ifølge Kielland i hovedsak hos fellesrådene, men både biskoper og Riksantikvaren har en rolle i godkjenning av endringer.

– Kirkerådet gjør en vurdering av tegninger når det skal bygges nye kirkebygg, før departementet fatter beslutning om godkjenning. I disse vurderingene legges det fra Kirkerådets side vekt på universell utforming. Når det gjelder mangel på materiell i punktskrift ligger ansvaret ligger på flere nivåer.

– Både menighetsrådet, bispedømmerådet og Kirkerådet kan ha en rolle i å produsere dette, skriver Kielland.

Ansvaret for tilgjengelighet på digitale plattformer ligger hos de ulike eierne av digitale plattformer som brukes i Den norske kirke.

– Kirken.no er universelt utformet, og alle nettsidene på kirken.no-plattformen skal være det. Menigheter velger selv publiseringsløsning, og det er flere leverandører av dette, forklarer Kielland.

KPK