KABB deltar i høring på Stortinget om ny trossamfunnslov

KABB (Kristent Arbeid Blant Blinde og svaksynte) arbeider mot diskriminering av mennesker med funksjonsnedsettelser i kirker og trossamfunn. Nå skal Stortinget vedta ny lov om tros- og livssynssamfunn. Torsdag deltar KABB på høring i Stortinget, og generalsekretær Øyvind Woie etterlyser bedre tiltak mot ekskludering.

– KABB mener forslaget til ny trossamfunnslov er alt for svakt om funksjonshemmedes rettigheter. Loven legger opp til at trossamfunnene skal straffes med å miste offentlig støtte dersom de diskriminerer funksjonshemmede. Vi tror byrden med å varsle om diskriminering og ekskludering i ens eget trosfellesskap blir for stor å bære for en funksjonshemmet som allerede er svært synlig i en menighet eller et trosfellesskap. Dette vlir hovedsaken når vi deltar i høringen om loven, sier han.

– Hva mener du med det?

– Det kan bli et umenneskelig stigma å være den som får «skylden» for at et trossamfunn mister sin støtte. Dessuten er vi usikre på hvordan myndighetene skal praktisere en slik straff. Skal hele eller deler av trossamfunnet straffes? Hvor alvorlig må diskrimineringen være før den økonomiske støtten kan fjernes? Her er vi rett og slett bekymret for funksjonshemmedes rettssikkerhet med tanke på sammenhengen mellom straff og handling.

– Skjer det diskriminering av synshemmede og funksjonshemmede i trossamfunnene i dag?

– At KABB fremdeles eksisterer etter 86 år er dessverre et bevis på at funksjonshemmede ikke har like rettigheter, like muligheter for deltakelse og inkludering eller blir møtt med den respekten de fortjener. Vi antar at 800 000 personer med funksjonsnedsettelser er medlemmer av ulike trossamfunn i Norge. Av disse er 130.000 synshemmede. Vår erfaring som interesseorganisasjon er at vi trolig kan anmelde diskriminerende atferd i møte mellom de funksjonshemmede medlemmene i trossamfunnenes hver dag hele året.

– Hva mener KABB bør gjøres?

– Det bør innføres et «føre vâr» prinsipp der ansvaret for å forhindre diskrimineringen legges hos trossamfunnene. Det er mulig dette må inn i forskriftene til en ny kliv, og at det bør opprettes en ombudsordning,. Ansvaret for å overvåke, gi råd og veiledning kan legges til et ressursmiljø der funksjonshemmedes organisasjoner er sentrale. Det er ikke vårt ansvar å skissere de politiske løsningene, men denne byrden kan ikke den enkelte funksjonshemmede pålegges.

– Regjeringen la nylig frem en handlingsplan for likestilling av personer med funksjonsnedsettelser. Likestillingsminister Trine Skei Grande understreket at fokuset skal flyttes fra omsorgs- til rettighetsperspektivet, og at mennesker med nedsatt funksjonsevne skal sikres lik tilgang til alle deler av samfunnet. Kirker og tros-og livssynssamfunn er ikke nevnt med ett ord.

Øyvind Woie og KABB er også opptatt av at Den norske kirke og andre norske trossamfunn har svært få ansatte med nedsatt funksjonsevne.
– Statlig sektor får krav om at fem prosent nyansettelser skal være personer med funksjonsnedsettelser. Dettte kravet gjelder ikke i trossamfunn med offentlig finansiering, som Den norske kirke. Kirken kan ikke gjøre rede for hvor mange funksjonshemmede ansatte den har, men vi er nokså sikre på at det er langt unna målet i offentlig sektor. Vi har flere eksempler på at funksjonshemmede søkere møtes med skepsis.
Hvorfor skal kristne kirkesamfunn slippe unna med lavere krav til likestilling enn andre sektorer i samfunnet?

Fakta om loven:

Trossamfunnsloven skal skape trygghet og stolthet om at religion har en naturlig plass i samfunnet og i det offentlige rom.

Loven beskriver hvilke krav som stilles til et tros- eller livssynssamfunn for å få offentlig støtte. Det må blant annet være fast organisert og ha minst 50 medlemmer som selv har meldt seg inn eller som er meldt inn av foreldre. Medlemmene må være over 15 år.

Loven er nå inne i den aller siste høringsdelen og KABB deltar i den åpne høringen med familie- og kulturkomiteen 12 desember.

Høringsnotatet fra KABB slik det presenteres for kulturkomiteen på Stortinget:

4,4 millioner nordmenn er registrert som medlemmer i ulike trossamfunn i Norge.

15 -18 prosent av befolkningen har nedsatt funksjonsevne. Av disse levde 320.000 med en synshemming i 2018. Det betyr at trossamfunnene har nesten 800.000 funksjonshemmede medlemmer, av disse er 130.000 synshemmet. KABB mener at disse medlemmenes mulighet for demokratisk deltakelse og likestilling ikke er tilstrekkelig sikret i den nye tros- og livssynsamfunnsloven.

KABB (Kristent Arbeid Blant Blinde og svaksynte) har siden 1933, som den eneste interesseorganisasjonen innenfor tros- og livssynsfeltet, jobbet for at funksjonshemmede, og syns- og lesehemmede spesielt, skal kunne delta på lik linje med andre medlemmer i kristne tros- og livssynssamfunn. Det at KABB fremdeles eksisterer etter 88 år viser at oppgaven dessverre ikke er løst. Vår erfaring er at vi ennå har langt igjen før vi har nådd det målet:

Det er store mangler innen universell utforming av trossamfunnenes forsamlingslokaler og møteplasser.
Informasjon om aktiviteter og tilbud blir i liten eller ingen grad tilrettelagt.
Materiell som brukes i trosopplæring, undervisning og formidling tilrettelegges sjelden og liten grad.
Tilrettelegging og tilgjengelighet til seremonier og ritualer er i liten grad tilrettelagt.
Deltakelse i demokratiske prosesser som valg til styrende organer og råd er gjennomgående dårlig tilrettelagt og funksjonshemmede har svært lav representasjon i både lovpålagte og andre organer.
Ansatte og frivillige i kirker og menigheter har lav bevissthet og lite kunnskap om funksjonshemmedes ønsker og behov.
Mennesker med nedsatt funksjonsevne blir ofte sett på som omsorgsobjekter fremfor likestilte medlemmer i trossamfunnet og blir blant annet tilbudt segregerte opplegg.

Regjeringen la nylig frem sin handlingsplan for likestilling av personer med funksjonsnedsettelse 2020-2025 «Et samfunn for alle – Likestilling, demokrati og menneskerettigheter». Vi synes det er løfterikt av regjeringen å ha en kraftfull visjon om at personer med funksjonsnedsettelser endelig skal få mulighet til å delta og gis mulighet til å bidra i alle deler av vårt samfunn. Samtidig registrerer vi at det ikke finnes et eneste tiltak eller planer som styrker funksjonshemmedes rett til å delta og bidra innen den delen av samfunnet som tros- og livssynssamfunnene representerer.

Vår erfaring er dessverre at mange funksjonshemmede utsettes for diskriminering i møte med kirke og trossamfunn. Personer som lever med funksjonsnedsettelser lever sårbare liv. Å oppleve gjentagende diskriminering og utestengelse skader selvbildet og øker sjansen for psykisk sykdom. Vår erfaring er at mange opplever det ekstra sårende og vondt når de også i trossamfunnet de er medlem av møter dårlige holdninger, manglende kunnskap og stengte dører. Troen er noe av det mest personlige og sårbare vi mennesker har og å møte ekskluderende praksis og dårlige holdninger i møte med det trossamfunnet du er medlem av gjør stor skade og sikrer ikke «mulighet til personlig deltakelse og livsutfoldelse for alle» slik regjeringen ønsker i sin handlingsplan.

Lovforslaget (paragraf 6) beskriver at dersom et tros- eller livssynssamfunn, eller enkeltpersoner bryter lovbestemte rettigheter som for eksempel diskrimineringsforbudet, så kan samfunnet nektes tilskudd eller tilskuddet avkortes. Vi tolker dette slik at dersom medlemmer i tros- eller livssynssamfunnene med funksjonsnedsettelser opplever seg diskriminert som følge av at de:

ikke har fysisk tilgang på trossamfunnenes forsamlingslokaler
ikke får tilrettelagt informasjon slik at de faktisk kan delta
ikke får tilrettelagt materiell knyttet til undervisning og formidling
osv…..

så vil trossamfunnet miste sin støtte dersom personen melder slik diskriminering inn for diskrimineringsnemda og domstolene, og får medhold.

Vi stiller oss tvilende til om et funksjonshemmet medlem i et trossamfunn har krefter til å gå inn og stå i prosessene, og å ta det stigmaet det kan bli å være den personen som påfører ditt eget trossamfunn «straffen» det vil være å miste sårt tiltrengte midler som også vil ramme mange flere aktiviteter enn den man selv er deltakende i. For oss viser dette en svakhet i rettssikkerheten og den praktiske mulighet for å påklage diskriminering i et trossamfunn.

Vi mener loven må tilføres et «føre var prinsipp» der personer med nedsatt funksjonsevne sikres medlemsrettigheter knyttet til likestilling og demokratisk deltakelse på linje med andre medlemmer. Fordi personer med funksjonsnedsettelser trenger litt mer for å få like mye, så må det rettighetsfestes. Å ikke skulle legge slike krav inn i den nye trossamfunnsloven strider mot den politikken som regjering og samfunn skal praktisere i dag. Slike krav kan nedfelles: