Tilrettelegging først, dernest helbredelse

Kommentar:

Han ville tvangshelbrede meg. Jeg skulle ønske han ville lære noe av hvordan Jesus møtte blinde mennesker. Helbredelse er bra, men omsorg og trøst er viktigere – og at menigheten er lagt til rette for oss som ikke blir helbredet.

Jeg skal fortelle en historie.  For noen uker siden var jeg på kveldsmøte i en stor pinsemenighet i Oslo. Denne kvelden brukte jeg hvit stokk nå, stereotyp blind mann. Minuset med stokken er at handicapet mitt blir veldig tydelig. En mann som sikkert var «høy på Jesus» nærmest overfalt meg uten å introdusere seg, slengte hånda si opp i ansiktet mitt og skulle be for meg. Jeg prøvde å vri meg litt unna, men da fikk jeg hånda hans i ansiktet enda en gang. Jeg synes ikke den type opptreden er greit. Selv om han hadde sett at jeg kom fra et kristent møte, kan ikke det forsvare handlingen hans. Så annerledes Jesus opptrådte i møte med blinde mennesker.

Man får hele 45 treff på søkeordet «blinde» i bibelen, dette er viktig. Den blinde Bartimeus fra Mark 10:46 er fortellingen om tiggeren ved veien som ropte på Jesus, og da folkemengden ba ham holde opp ropte han bare enda høyere. Historien om den blinde mannen i Betsaida fra Mark 8:22 er historien om at vennene til den blinde leder ham til Jesus. Jesus leder mannen utenfor byen, spytter på øynene hans, legge hendene på ham og mannen blir helbredet.

Det er nødvendigvis ikke slik at en blind først og fremst vil ha synet tilbake

Jesus visste at omsorg og trøst er førsteprioritet, helbredelse er nummer to. Jeg er selv synshemmet, jobber i KABB, møter mange kristne blinde og vet at mange føler seg tråkket på når disse danner grunnlaget for en dårlig helbredelsesteologi. Synshemmede i dag kjenner seg igjen og kan si noe om hvordan de helst vil bli behandlet. og Jesus behandler de blinde på en eksepsjonelt god måte.

Jesus spør Bartimeus: «hva kan jeg hjelpe deg med?». En del av oss vil tenke at det var et unødvendig spørsmål av Jesus. «Alle ser at Bartimeus er blind og trenger helbredelse for synet». Forholdene for funksjonshemmede den gangen var nok adskillig vanskeligere enn det er i dag, det fantes ikke noe NAV på Jesu tid. Likevel tenker jeg at dette er et godt spørsmål. Det er ikke gitt at en som alltid har vært blind uten videre vil ha tilbake synet. Jesus møter Bartimeus først med omsorg og trøst. Dernest med helbredelse.

I historien fra Betsaida leder Jesus den blinde mannen ut av byen, for å unngå oppstyr, for å gi mannen tid til å bli komfortabel med situasjonen. Det var ikke den blinde som oppsøkte Jesus, det var vennen hans som tok han med. Men Jesus møter den blinde spesielt med omtanke og medmenneskelighet, dernest med helbredelse.

Jeg går regelmessig i kirke og vet at det er oppsiktsvekkende få funksjonshemmede der. Utfra statistikken er det omkring tre prosent blinde og sterkt svaksynte i Norge. Jeg vet at det er mange blinde som ikke finner seg til rette i kirken. Noen opplever at de ikke kan delta fordi det praktiske er lite tilrettelagt. Andre skygger unna etter dårlige opplevelser med ivrige helbredere.
Jeg tror et godt utgangspunkt for møtet mellom oss er å respektere at jeg først og fremst er menneske, deretter blind. Så forteller jeg gjerne hvilke behov jeg har, enten det er praktisk eller åndelig. Sannheten er at veldig få synshemmede blir helbredet ved bønn. Vi trenger først å fremst å kunne delta i fellesskapet på linje med alle andre. Jeg kunne gått tenke meg å få synet tilbake, men tilrettelegging og omsorg er viktigere.