Fra mulighet til virkelighet
Hvor ble våren av? Her på Østlandet har vi nærmest gått fra vinter til sommer på noen timer.
Hvem skulle trodd det for et par uker siden når bakken var dekket av nysnø? Vi visste vel at under snø og vissent løv fra i fjor lå det nye livet på lur. Men at det skulle gå så fort! Spranget fra mulighet til virkelighet gikk i rekordfart.
Spaniaturen ga oss i KABB en forsmak på hva vi hadde i vente i hjemlandet. Det er alltid like overraskende å kjenne at sola varmer og svetten pipler etter en lang norsk vinter. Vi hadde deilige dager med nye opplevelser, sol og bading, mat av alle slag og gode samtaler. Mulighetene vi hadde for et godt fellesskap ble til virkelighet!
Tilbake fra Spania fikk jeg være med på Diakoniens dag på Diakonhjemmet Høgskole i Oslo. «Mangfold gir styrke?» var et tema, og filosof, seniorforsker og søndagsskolelærer Henrik Syse hadde åpningsforedraget. Den klassiske måten å uttrykke målet for menneskelivet på kan være «det gode liv». I et mangfoldig samfunn må vi sammen søke det gode liv, hver for oss og i fellesskap.
Hos filosofen Aristoteles er definisjonen på det gode liv knyttet til begrepsparet mulighet og virkelighet. Dette blir hans måte å forstå verden på, og de muligheter som ligger der. «Mulighet» er alt det som er i oss av vekstpotensial, talent og ambisjoner. «Virkelighet» handler om hva vi faktisk gjør ut av det – ja, hva vi kan bli på vårt beste. Alle mennesker har sine muligheter. Og for alle mennesker kan reelle muligheter bli til virkelighet.
En eikenøtt kan brukes som et eksempel på muligheter vi ennå ikke kan se. Hvis du ser en eikenøtt uten å ha sett et eiketre ville du ikke synes det var stort verdt. Har du derimot sett et stort eiketre er det noe av det mest majestetiske som tenkes kan. Det kan være et bilde på mangfoldet, og mulighetene det har i seg. De etiske utfordringene ved mangfold ligger i å se mulighetene som ligger hos et menneske, ikke bare på mine premisser, men på det andre menneskets premisser. Hvis jeg blir skuffet over at eikenøtta ikke blir en rosebusk er det jeg som har et problem. Da har jeg nærmet meg eikenøtta på helt galt vis. Hos et menneske ligger det mange muligheter som jeg kan være med på å bringe frem.
En av bøkene KABB har lest inn det siste året er boka «Helt med! – I samme fellesskap uavhengig av funksjonsevne» Sølvi Dahle og Tor Ivar Torgauten (red.). Der skriver flere fagfolk om hvordan tilhørighet i et fellesskap bidrar til å skape en positiv selvfølelse og en grunnleggende trygghet. Henrik Syse skriver om temaet styrke i forskjellighet. Det er forskjelligheten, og tett sammenvevd med den, avhengigheten av hverandre, som gjør at vi er knyttet så sterkt sammen og utgjør et helt samfunn. Synet på individets og forskjellenes muligheter forutsetter noen grunnverdier:
Hvert enkelt menneskes egenverdi, uavhengig av hvor nyttig du er, eller hva andre synes om deg.
Vi må glede oss over, og virkelig respektere forskjellighet. Da oppdager vi det som er nytt, annerledes og utviklende.
Jesus inviterte inn i fellesskapet. Når vi inviterer inn, inviterer vi dypest sett også oss selv inn – i og med at vi alle er annerledes, vi er alle «utenfor» inntil vi blir invitert inn!