Isolasjonsskadet

 

I den daglige kontakten KABB har med synshemmede, opplever vi at det er èn problemstilling som går igjen: isolasjon.

Mange av de praktiske problemene som følger med en synshemming kan avhjelpes med tekniske hjelpemidler. Muligheten for å delta i sosialt fellesskap blir likevel begrenset når du ikke har synet. Mange er avhengige av ledsagerhjelp for å komme seg ut. Ikke minst opplever alt for mange at omgivelsene møter dem med frykt og fordommer, og ikke makter å se mennesket bak funksjonshemmingen. Slik kan fellesskapet miste viktige bidrag fra mennesker med annerledes livserfaringer.
En undersøkelse om synshemmede barns hverdag som ble gjort i 2014 understreker dette på en temmelig grell måte: Et flertall av de synshemmede barna har lite eller ingen kontakt med jevnaldrende utenfor skolen. Urovekkende mange foreldre mener at deres barn blir mobbet av medelever på grunn av synshemmingen sin.
«Isolasjonsskade» ble et moteord på vårparten. Vi er ikke i tvil om at mange blinde, svaksynte og andre funksjonshemmede lider av isolasjonsskade. Ufrivillig ensomhet er noe av det mest ødeleggende som kan ramme et menneske.
I KABB gjør vi mye for å legge til rette for at synshemmede kan delta i menighets- og samfunnsliv. Vi tilbyr også arenaer der de kan møte likesinnede for gjensidig hjelp og oppmuntring. Men vi kan ikke være til stede i de mange hverdagene.
Vi etterlyser menighetenes diakonale engasjement og medmenneskelighet. Svært få menigheter spør hvordan de kan legge til rette for aktiv deltakelse fra synshemmede. Mange synshemmede med en kristen tro står utenfor det kristne fellesskapet.
Vi utfordrer dere: Vi vet at det i alle norske menigheter finnes mange mennesker med en synshemming. Vi vet at mange ønsker et sosialt og kristent fellesskap, men er blitt glemte menighetslemmer.
Hva vil den lokale kirken gjøre med det?

Inger Slang
Fungerende generalsekretær