Jon Ivar Dypedal

Gudstjeneste i mørket

Av Jon Ivar Dypedal, skribent i Synlige stemmer, et KABB-prosjekt

En kul opplevelse, selv om det ikke var for å demonstrere hvordan det er å være blind. For meg var det en opplevelse av at de andre var mer funksjonshemmede enn meg.  Blir opplevelsen av lyd sterkere når man ikke ser?

For noen måneder siden ble jeg med på gudstjeneste i en menighetsplanting i Oslo. De ønsket nok å lage sitt eget uttrykk. I utgangspunktet var det en helt vanlig gudstjeneste, men da vi hadde satt oss ble gardinene trukket for og alt lys ble slokket. Gudstjeneste i mørket. De hadde plassert brød og vin til nattverd på brett under stolene. Sikkert med tanke på at folk som ikke var vant til å være blinde skulle fikse å være med på nattverden. For de fleste i menigheten var det en ny opplevelse å skulle forholde seg utelukkende til lyd, og det var sikkert mange som følte seg litt utrygge når de plutselig ikke kunne se hånda foran seg.

Situasjonsbetinget funksjonshemmet

Det kan være at kirkedeltagerne følte seg mer bundet til å sitte på stolene. Kanskje de plutselig ikke torde å bevege på seg? Kanskje de plutselig ikke greide å kommunisere med sidemannen? Vanligvis er det alltid noen som hvisker litt eller noen som vrir seg litt utålmodig på stolen. For min del føles det alltid tryggest å holde meg på stolen, og det var nettopp det alle gjorde uten at de kanskje reflekterte så mye over hvorfor. Den voldsomme stillheten og roen som oppstod, kombinert med gudstjenestestemningen fascinerte meg.

Inntrykkene av lyden blir sterkere

Det var ingen visuelle inntrykk i gudstjenesten og dermed kan man tenke at det auditive fikk alt fokus. Jeg tror ikke hundre prosent på det. Men at ordene som ble sagt og musikken som ble spilt gjorde mer inntrykk på folk, det tror jeg nok. I forlengelsen av dette kan man spørre seg om det visuelle tar så mye fokus i gudstjenester generelt sett at man burde dempe det for å gi mer tyngde til det som blir sagt. Gudstjeneste i mørket er i så fall en fin måte å gjøre det på.

I Ekko på NRK P2 14. juni hørte vi at forskere ved Harvard University i en klinisk studie på blindfødte og seende personer fant ut at blindfødte har utviklet mer vev i det området av hjernen der hørselssansen ligger og tapt litt vev der synssansen ligger. Jeg tror ikke at blinde nødvendigvis hører noe bedre rent fysisk, men at de er flinkere til å bruke den informasjonen som ligger i lyden de hører. Jeg blir usikker av store endringer i lydbildet. På gudstjeneste i mørket var det endringer i det visuelle, ikke det auditive.

Jeg er vant til å ikke se så mye, jeg er nesten blind. Så spørsmålet er da, i denne situasjonen på gudstjeneste i mørket, var det da alle de andre på gudstjenesten som var funksjonshemmet og jeg som hadde en fordel?

 

Bildemontasje av skribentene i Synlige Stemmer

Skribenter i Synlige Stemmer: