Mennesker som går gjennom en grønn skog

– I dette pilegrimsfellesskapet er jeg ingen byrde

Pilegrimsdeltakere sammen med biskop foran vestfrontveggen på Nidarosdomen

Etter 100 kilometer er pilegrimsmålet nådd. Biskop Herborg Finnset tok i mot pilegrimene fra KABB.

Synshemmede Sissel Tytlandsvig og Mette Müller har gått sin første pilegrimsvandring med KABB. Sissel med rullator og Mette med førerhund.

– For meg har det vært helt fantastisk. Når man tropper opp på et felles møtested der man ikke kjenner noen i særlig grad fra før, så er man jo spent! Men alt jeg kunne ha hatt av forventninger har blitt overgått, sier Mette Müller til avisen Nidaros.

En kvinne som smiler på en båt

– Det har overgått all forventning, mener pilergrimen Mette Müller.

– Jeg har aldri opplevd et lignende fellesskap. Vi går i stillhet og bærer Gud med oss i hverdagen og livet her vi er nå, sier Sissel Tytlandsvig til Vårt Land.

Pionerpilegrimer

10 svaksynte og blinde, fire førerhunder og 12 ledere og ledsagere har vandret 100 kilometer gjennom et sommervakkert trønderlandskap fra Stiklestad i Verdal til Nidarosdomen i Trondheim. Det er første gang en pilegrimsvandring med synshemmede deltakere har vært arrangert her og første gang for KABB.

Leder for vandringen har vært den erfarne pilegrimen og presten Kjartan Bergslid.

– Å legge ut på en slik ferd uten folk som har kunnskap, kontaktnett og kan pilegrimsvandring ville vært ganske umulig. I tillegg har Oddny Gumaer bidratt med formidling av historien om Olav den hellige og pilegrimsnøkler til bruk underveis, sier generalsekretær Øyvind Woie som også deltok på vandringen som blant annet gikk via Tautra og Mariaklosteret.

En kvinne med solbriller på en båt.

– Ingenting er umulig, mener Sissel Tytlandsvig som rullet fra Stiklestad til Trondheim.

Møtt med raushet

– Vi har vært utrolig heldige med været, folka har vært fantastisk, organiseringen har vært kjempegod. Og jeg er ikke kristen, men har likevel blitt møtt med en stor raushet, sier Müller om sin første vandring.

– KABB har klart å kombinere dette med kunnskapsformidling, historie og menneskeverd. En ting er å sitte i ro og få dette formidlet, noe helt annet er å oppleve det i praksis, mener Müller.

Tytlandsvig har ligget i hardtrening siden februar, sammen med ledsagere Grete Bergersen.

– For to år siden hadde jeg en hjerneblødning og mistet mye av balansen og synet. Senere hadde jeg hjerteklapp, fikk pacemaker og måtte begynne livet på ny, sier Tytlandsvig til Vårt Land.

Les hele Vårt Land saken her.

Tross skadene ga ikke hun ikke opp drømmen om en pilegrimsvandring. Og med gode hjelpere ble drømmen virkelighet. De har bistått Tytlandsvig opp Trøndelags rullende åssider og bratte lier: To har støttet henne, én har båret rullatoren over store steiner og røtter.

– Intet er umulig før det motsatte er bevist, sier Tytlandsvig.

To kvinner, den ene med rullator og grå jakke, den andre med gul jakke.

Sissel Tytlandsvig og Grete Bergersen har gått 100 kilometer med rullator.

En vei til nye muligheter

Pilegrimene har nettopp vært i gudstjeneste ved kirkeruinene på Tautra når Vårt Land ringer. Temaet for messen var forsoning.

– Det ble utrolig sterkt for meg. Jeg har trent og trent, strevd og strevd, og tenkt jeg skal komme tilbake til det gamle, sier Tytlandsvig.

Før hjerneblødningen var hun aktiv med frivillig arbeid, blant annet i kirken hjemme i Drammen. Nå kan hun ikke lese, og hukommelsen er dårlig.

– Så kom dette med forsoning. Jeg ser nye muligheter, at Gud kanskje har en annen vei for meg. Det er jo jeg som må ta imot hjelp nå, og det har vært vanskelig. Men i dette fellesskapet er jeg ikke en byrde. Her ser vi glede i alt, sier pilegrimen.

Jordbær og kaldt vann

For Mette Müller har høydepunktet vært den rausheten som har møtt henne underveis.

– På et jorde litt nord for Levanger, stod det en bonde og ga oss jordbær og kaldt vann. På Mikkelhaug saftpresseri fikk vi smake på lokal saft. Listen er lang, det har vært en raushet og fleksibilitet som har vært stor. Og et kjempemessig arbeid av de som har organisert turen, sier hun til avisen Nidaros.

Her er lenke til artikkelen om Mette i Nidaros.no

En kvinner kjenner på et tre

Pilegrimsferden var også innom Falstad. Der fikk Mette Müller en taktil opplevelse av leiren.

Pilegrimsvandringen er et pionerprosjekt med støtte fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (BUFdir) og Blindemissionen IL.

– Vi forsøker å lytte til hva folk ønsker seg, og noen hadde en drøm om å gå pilegrimsvandring. Da er det vår oppgave å forsøke og realisere det. sier han.

Rent praktisk harKABB laget pilegrimspass tilpasset synshemmede med storskrift og punktskrift, og jobbet med å skru opp alle opplevelsene som kan treffe andre sanser en synet. Smak, lukt, lyder og det å kjenne på ting underveis er nøkler til gode sanseopplevelser.

Vil du støtte KABBs arbeid slik at vi kan lage flere pilegrimsvandringer og arrangementer for synshemmede? Du kan gi en enkeltgaver eller bli giver via Vipps eller ta kontakt. Klikk her!

Mestring

– Det er et pionertiltak, det er første gang det arrangeres en sånn tur fra vår side, og vi har tenkt å fortsette med dette. Pilegrimsfellesskapet passer godt for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Å gå sammen og oppleve natur og folk skaper et utrolig fellesskap og gir mulighet til gode mestringsopplevelser og dype refleksjoner og samtaler. Noen deler gikk deltakerne i stillhet og på egenhånd. Flere gav uttrykk for at det var noe av det de satte mest pris på, å få lov å gå uten bistand fra andre, sier Woie.

KABB vil utarbeide en rapport etter vandringen, med erfaringer og forslag til hvordan pilegrimsleden kan tilrettelegges bedre.

Mennesker som går gjennom en grønn skog

100 kilometer er langt og kort på samme tid. Fellesskapet som oppstod underveis var helt unikt.