-Jeg er en likeperson
Inger Anne Ilebekk snakker varmt om likepersonsarbeid, hun er gjesteskribent i Synlige stemmer.
– Det er utrolig flott å kunne dele av min erfaring etter å ha levd med et handikap i mange år. Jeg er sterkt svaksynt og ønsker å gi av min tid til mennesker som trenger meg.
Likepersonsarbeid kan defineres slik: organisert overføring av personlig erfaring mellom funksjonshemmede og mellom deres pårørende – altså mellom personer som opplever å være i samme båt. Mange organisasjoner utdanner likepersoner slik at de kan gi råd og informasjon om hvordan det er å leve med diagnoser, sykdommer og funksjonsnedsettelser. De som blir likepersoner, har levd noen år med sitt handikap eller sin sykdom, slik at de har fått bearbeidet sin sorgprosess. Det er viktig når en skal hjelpe andre som er i en vanskelig livssituasjon.
Jeg har vært så heldig å få være telefonvenn til medlemmer i Agder distrikt av KABB. Jeg har også vært med som likeperson ved brukerkontoret ved Sørlandet sykehus, og jeg har drevet som medlemskontakt og likeperson i Vest-Agder fylkeslag av Norges Blindeforbund.
Dette arbeidet gir meg utrolig mye. Jeg synes det er så fint å få lov til å treffe personer som har fått en diagnose og ønsker hjelp med det som er vanskelig å tøft. Kanskje trenger de veiledning om hvilke hjelpemidler som finnes. Da deler jeg av mine erfaringer. Jeg kan gi råd om hvilke hjelpemidler som kan være praktiske i hverdagen, gi informasjon om lydbøker, orientere om at en kan søke forskjellige stønader som grunnstønad og hjelpestønad. En viktig oppgave er å avtale kontakt via telefon, slik at når det er ting en tenker på, kan en ringe likepersonen. Jeg kan være en sosial støtte når det er behov for det. På denne måten blir jeg kjent med mange nye spennende mennesker som fra sitt ståsted kan oppmuntre meg.
Etter å ha levd med nedsatt syn i mange år, har jeg kommet meg gjennom mange utfordringer i mitt eget liv. Men det er litt tøft når en skal gi hjelp til mennesker som er i en sorgfase. Da må en være flink til å si at en ikke er en behandler, men hjelpe med å henvise til bedre fagkompetanse. Jeg er jo bare et medmenneske som kan gi råd og samtale og være en lyttende person. De må gråte tårene selv, men vi kan gråte med dem, slik Bjørn Eidsvåg synger i sangen sin.
Likepersonsarbeid er veldig spennende, og jeg håper at KABB får til å starte opp sin telefonvenn-tjeneste slik det står i strategiplanen for de neste tre årene.
Kort oppsummert er likepersonsarbeid for meg: telefonkontakt, hjemmebesøk, gi informasjon og råd, være tilgjengelig på lokalforeningen, delta på møter og stevner og ellers være en sosial støtte. Det er rett og slett veldig givende!
