KABB i krise

 

På mandag den 8. oktober våknet jeg til en dårlig nyhet. I statsbudsjettet har organisasjonen jeg sitter i landsstyret for blitt helt fjernet, skriver Asbjørn Gabrielsen. Han er fast gjesteskribent i lokalavisa Søgne og Songdalen Budstikke. Denne uka skriver han om at Regjeringen ikke lenger vil gi tilskudd til KABBs lydbibliotek.

Kristent Arbeid Blant Blinde og svaksynte (KABB) er en organisasjon som har betydd mye for meg oppigjennom årene. I år står samme organisasjon i statsbudsjettet med en post på 3.3 millioner til lydbiblioteket vi driver, men nå vil Regjeringen stryke hele støtten neste år. For KABB er dette mildt sagt krise, og kan bety store kutt i både bemanning og aktivitet. Det viktigste er at dette kuttet går ut over alle de blinde, svaksynte og andre lesehemmede som KABB betyr noe for.

KABB er på mange måter en todelt drift. De driver et stort lydbibliotek der produksjonen av lydbøker er temmelig stor. Her blir det produsert mye kristen litteratur på lyd, i år 120 ulike bøker. De driver også med miljøarbeid for blinde og svaksynte i alle aldre. De arrangerer leirer og turer der synshemmede kan bli kjent med folk som har mange av de samme utfordringene som dem selv. Dette har vært veldig viktig for meg i min oppvekst, og tanken om at denne driften kan få en kraftig smell gjør meg svært trist.

Begrunnelsen til regjeringen for kuttet er at vi alt har et lydbibliotek i Norge, som er Norsk Lyd- og blindeskriftbibliotek som staten selv eier, og de ønsker ikke støtte to. De sier at NLB skal overta produksjonen til KABB.

Dette er, etter min mening, ikke holdbart. For det første er det bare 10 % av norsk litteratur som produseres på lyd i dag, og er tilgjengelig for blinde og svaksynte, og det burde jo være mye mer.  Da tenker jeg det er lurt å holde de lydbokprodusentene man kan i sving. For det andre så er den litteraturen KABB produserer tydelig populær. Etterspørselen er doblet fra 2016 til i dag. For det tredje er KABB veldig mye mer enn et bibliotek og lydbok produsent. Det er et levende miljø av blinde, svaksynte og lesehemmede. For mange av disse har biblioteket vært en inngangsport til dette fellesskapet.

Jeg selv er ungdomsdiakon, og jobber i kirka, og har erfart mang en gang hvor viktig KABB kan være. I forhold til meg selv, så betyr det at jeg får tak i den litteraturen jeg trenger for å videreutvikle meg i jobben. For ungdommene og konfirmantene jeg jobber med betyr det at de som er blinde, svaksynte eller lesehemmede har tilgang på samme litteratur som andre har, om så på lyd i stedet for tekst. I konfirmantundervisning og trosopplæring er dette selvsagt kjempeviktig! KABB er en enorm resurs i forhold til universell utforming i kirka, noe som er et område kirken trenger all hjelpen de kan få på.

Og så er det jo dette med at NLB skal overta produksjonen til KABB. Den må jeg innrømme jeg er temmelig spent på. Skal da altså en regjering, som er så religionsnøytral som det går an å være, pålegge NLB å produsere kristen litteratur? Den nøtta er jeg spendt på hvordan de skal knekke.

Alt i alt er jeg skuffet over denne mandagens nyhet, og håper at politikerne vil endre mening. Det vil få konsekvenser som det for meg virker som de ikke har tenkt på i det hele tatt fordi de ikke har helt forstått hva KABB egentlig er, hva organisasjonen driver med, og hvor viktig den er for sine brukere.