-Mitt julehjerte er litt slitt i kanten
Skrevet av Heidi Halvorsen, julen 2018 – her er vår julereprise.
Rødfarge og hjerter i alle størrelser og materialer finnes overalt når jula nærmer seg. Hjerter med og uten glitter, lys og glasur, myke og harde, tynne og tjukke. Er det bare et overfladisk og billig symbol på godhet eller har det en mer dyptgripende betydning?
Da jeg var tjue år hadde jeg julehjerter opp i halsen. Ikke bare det, men all julepynt, glitter og stas, alle juletradisjoner med snev av kos og hygge gjorde meg provosert. For meg var alle rammene rundt julefeiringa bare rammer – tomme og uten innhold. Jeg ville ut og redde verden. Overbevist om at nettopp julas hjerte handla om å bringe kjærlighet til de som virkelig trengte det, ensomme og nødlidende mennesker, syntes jeg at alle andre burde tenke som meg.
Mamma ga meg da en lekse som jeg har tenkt mye på i ettertid. Noe av det jeg var mest i opprør over var juletrær, og det fortalte jeg henne da jeg kom hjem til jul. Hvorfor dra inn et tre i huset og så pynte det etter alle kunstens regler? Det kunne da ikke ha noe som helst med Jesus å gjøre – jeg hadde til og med hørt at det var fra en hedensk tradisjon.
Jeg fikk svar på tiltale. Mamma ga meg en inngående leksjon i den sterke symbolikken i det eviggrønne treet, englene, stjerna, glitteret, kulene, konglene og til slutt julehjertene.
Julehjertet… et symbol på Guds evige og uoverstigelige kjærlighet. Et hjerte som rommer hele verden, hvert eneste menneske og alt vi er og bærer med oss. Et hjerte som elsker så høyt at det kom ned i vårt mørke, vår ensomhet og nød. Ikke som en supermann som viser sin styrke, men som en hjelpeløs liten baby. Et menneske som kunne ta del i vår verden – vårt liv – en GUD MED OSS.
Det tok noen år før dette ga mening for meg. Kan hende at jeg var nødt til å møte min egen utilstrekkelighet først? At nettopp julas virkelige budskap – julas høyst levende og bankende hjerte – ikke kunne nå inn til meg før jeg selv havna i en posisjon der jeg trengte det? Jeg har erfart i større og større grad hvor dypt og livsforvandlende julas evangelium er. Den treffer meg i mitt hjertes aller mørkeste og mest ensomme rom.
For slik ser mitt julehjerte ut. Litt nedtråkka, rufsete og slitt i kanten. Og helt inn i den innerste avkroken av det kommer Gud meg i møte med sitt julehjerte: Jesus Kristus, guds enbårne Sønn, Som kom for å søke og frelse det som var fortapt. Som meg. – Og deg?
Les også Det blir jul – i hjertet, intervju med forfatter Haldis Reigstad