Musikkgledesprederen i Trysil

Hver uke hele året tar hun runden i sentrum, for å spre musikkglede til liten og stor på institusjoner i kommunen.

I KABBs nye podkastserie «Velkommen til mitt liv – en podkast om å leve med synstap» skal vi møte Solveig Skjærstad i Trysil. Hun er 61 år og har vært engasjert og aktiv i lokalsamfunnet i mange år. I tillegg til å synge og spille i barnehage, aldershjem, omsorgssenter og kirker, er hun aktivt medlem i råd og organisasjoner i kommunen.

Du finner første episoden i den nye podkastserien her: Spotify, iTunes/Apple 

Solveig er blind og har følge av Anong P. Tøraasen, som er brukerstyrt personlig assistent, når hun skal ut på vegen. Vi møter Solveig og Anong en torsdag i mars. Det er dagen hun besøker tre ulike institusjoner i Trysil sentrum.

Synger for alle generasjoner
Hun har et fast program og en rute i gåavstand. Første stopp er Trysil menighetsbarnehage, der Solveig og Anong blir møtt med glad forventing på småbarnsavdelingen, av 12 energiske små tryslinger. Nå skal det synges, hoppes og danses. En halvtime med Bjørnen sover, Bæ bæ lille lam, Hvem har skapt alle blomstene, Tomba-tomba og flere barnesanger senere, går turen videre til alders- og sykehjemmet.
Solveig trakterer forskjellige piano underveis i programmet og tilpasser seg publikummet sitt. Her, og på omsorgssenteret vi besøker etterpå, blir repertoaret lagt om til viser av Alf Prøysen, Vidar Sandbeck og tryslingen Einar Skjæraasen. Velkjente melodier og tekster for generasjonen som er publikum på de ulike avdelingene vi er innom.
I Trysil møter hun alle aldersgrupper. Hun er også forsanger på gudstjenester, har drevet babysang i en årrekke og synger av og til sammen med konfirmantene i kommunen.
– Musikk er en viktig del av identiteten min, sier Skjærstad. Hun forteller at det ble oppdaget tidlig i barndommen at hun var musikalsk. Etter hvert fikk hun et ønske om å virke med musikken på hjemstedet, det var som et kall. Og det har hun fulgt.
– Det gir meg veldig mye, for å glede er det viktigste for meg når det gjelder sangen, sier Skjærstad.

Engasjert
Når torsdagsrunden er fullført går vi tilbake til leiligheten, som også ligger sentralt i Innbygda. Avstandene er ikke store, og bra er det, for det er fortsatt isete og glatt både på fortau og veier denne dagen i mars. Assistent Anong geleider Solveig trygt igjennom sentrum, mens vi prater om andre oppgaver og verv hun har. Solveig er medlem i råd for eldre og personer med funksjonsnedsettelse. Hun er opptatt av universell utforming og har vært på befaring med kommunen, for å bedre framkommeligheten i sentrum. Solveig er opptatt av at hun ikke bare representerer blinde og svaksynte i dette rådet, men alle grupper som har utfordringer med å ferdes rundt omkring.
Hun er også leder for lokallaget i Blindeforbundet. I 1998 fikk hun Bragdprisen og i 2017 mottok hun kommunens frivillighetspris, sammen med daværende ledsager Ruth Blixt. Prisen går til noen som gjør en stor frivillig og uegennyttig innsats som kommer andre i Trysil til gode.

Oppvekst
Solveig Skjærstad er født helt blind. I 1966, da hun var fem år, ble hun sendt på førskole til Hovseter i Oslo. Hun forteller at der fikk hun ikke lov å snakke dialekten sin, og alle måtte være like. Hun beskriver dette som en tøff prosess. Hun trivdes ikke og sier at hun ofte var syk. I ferier var hun hjemme på gården i Trysil, men hun måtte være på Hovseter i fire år, før hun ble sendt videre til blindeskole på Dalen i Trondheim. Der trivdes Solveig bedre. Her kunne hun bruke morsmålet sitt, fikk venner og personalet var flinke, sier hun. Senere gikk hun på skole i Melhus.
Solveig Skjærstad har gått på flere skoler etter dette, blant annet på musikklinja på Tonheim folkehøgskole. Hun flyttet hjem og begynte etter hvert delvis i lønnet arbeid, delvis som frivillig.
Når jeg spør henne hva som er drivkrafta, svarer hun at det hun gjør føltes som et kall og at det nok er Gud og den hellige ånd som er drivkrafta hennes.

Hun har et aktivt forhold til KABB, har deltatt på mange samlinger og reiser i inn- og utland og hun er en flittig bruker av KABBs lydbibliotek, som hun ønsker skal fortsette å være tilgjengelig på ulike måter. Flere Kortreist-samlinger, gjerne i Trysil, er også ønska. For Solveig Skjærstad mener de fysiske møteplassene er viktige.