Jeg nekter å leve i en bås

Jonas Helgesson, svensk komiker, foredragsholder og forfatter.

 

-Hvis jeg kan klare meg uten hjelpemidler, hvorfor skal jeg da ha hjelpemidler? Forsøker man ikke, vet man heller ikke hvor mye man mestrer, skriver Jonas Helgesson, ukens gjesteskribent i Synlige stemmer.

For noen år siden var jeg med i en musikal. Nei, det var kanskje ikke noe jeg trodde jeg skulle få oppleve da jeg var yngre. Men da Jonas Gardell ringte, syntes jeg det ville være dumt å takke nei, selv om jeg ikke helt forstod hva som ble forventet av meg. Det viste seg at jeg skulle synge – med Sveriges største musikalstjerne, Peter Jöback. For 1600 publikummere. Det gikk ikke så bra – for Peter Jöback. Ikke en gang Peter kunne treffe alle de tonene som jeg fant.

Det morsomste i det fantastiske musikalåret var den kvelden en kvinne ville klage litt etter forestillingen. Hun kom fram til meg og sa at hun hadde sett filmen som musikalen bygger på, og syntes at han som spilte CP-skadet i filmen var KJEMPEFLINK. Deretter så hun meg i øynene og sa: «Du, derimot, kan ikke spille CP i det hele tatt.» Dere kan tenke dere hvordan Gardell ertet meg med dette. Han sa gang på gang at jeg ikke spilte troverdig, og at jeg burde gå hjem og øve på karakteren min.

Jeg har kjempet hele livet for å bli sett som mer enn CP. Mange har kalt meg trassig når jeg har takket nei til hjelpemidler, assistent og trygd. Selvsagt mener jeg ikke at alle skal gjøre som jeg har gjort. Vi skal være glad vi lever i den delen av verden der mennesker med nedsatt funksjonsevne har like stor verdi som alle andre og som har bygget inn i samfunnet å hjelpe disse menneskene så mye som mulig.

Jeg er litt allergisk for å havne i en boks, CP-boksen. Hvis jeg kan klare meg uten hjelpemidler, hvorfor skal jeg da ha hjelpemidler? OK, noen ganger var jeg kanskje litt overmodig, som da jeg gikk på ungdomsskolen og ga assistenten min sparken uten en gang å spørre mamma eller pappa. Etter det mistet jeg mange tallerkener i gulvet i matsalen på skolen. Eller den gangen jeg plukket i stykker rullestolen min og bygde olabil av den i stedet. Hjelpemiddelsentralen likte det ikke, og etter det nølte de med å gi meg en ny rullestol.

Jeg er overbevist om at jeg aldri kunne leve det livet jeg har i dag, der jeg i prinsippet ikke har noen hjelpemidler igjen, om jeg ikke var litt trassig. Og prøvde og feilet, for å prøve på nytt. Forsøker man ikke, vet man heller ikke hvor mye man mestrer, det er mitt motto. Og her synes jeg samfunnet kan bli bedre. Gi støtte til dem som behøver det. Absolutt. Men gi også inspirasjon og utfordringer til dem som behøver dèt. Alle er ikke tjent med særbehandling, og jeg er en av dem.

Tilbake til det kvinnen sa om at jeg ikke var så bra til å spille CP-skadet. Jeg skal være ærlig og si at jeg ble veldig sur på henne der og da. Men nå, når jeg ser tilbake på det, så må jeg si at det er noe av det fineste noen har sagt til meg noensinne.
Jeg er skikkelig dårlig til å spille CP. Det har jeg hatt som mål hele mitt liv!

Jonas Helgesson (38) er svensk standupkomiker, skuespiller,  foredragsholder og forfatter. Han har blant annet skrevet boken «Blod, svette og tennis» som er utgitt på norsk av Verbum Forlag, og som lydbok i KABBs lydbibliotek. Han ble for alvor kjent da han spilte en av hovedrollene i musikalen «Livet är en schlager» i regi av Jonas Gardell. Helgesson fikk en CP-skade ved fødselen, og erfaringene fra å leve med CP er et viktig bakteppe for det han formidler.

Les mer fra Synlige stemmer om å gi og ta imot hjelp:
Asbjørn Gabrielsen mener det kan bli komisk når folk nekter å bruke hjelpemidler.
Benedicte Aass opplever at hjelp kan skape nye begrensninger. Kanskje vi skal samkjøre, i stedet for at jeg sitter på med deg?