Om kalenderens travelhet

Magne Bolme sier det så fint i sitt dikt «Høsttakkefest». – Jeg er i min egen travelhet. Diktet er hentet fra KABBs diktbok «Lukk øynene og se». Boken lanseres i oktober.

 

Høsttakkefest

Vinden spiller solo, bare med regnet som rytmeholder innimellom.

Den spiller sine novembersanger for dagenes skjeletter.

Tonene visker mot bussrutene mens vi kjører gjennom dagene

mot

til

fra.

 

Noen er i kalenderens travelhet.

De sitter der, fremdeles med den første dagen etter feriens ambisjoner i blodet.

med immatrikuleringens fellesskap i veskene,

med framtida pludrende i barnevogner,

med ventende gjøremåls travelhet fortsatt pulserende i gråhårede hoder. De som har sluppet taket i den store karusellen,

skolens ubegripelige kjedsomhet,

arbeidets umulighet,

holder seg fast på sine flåter.

 

Jeg er i min egen travelhet, er på vei tilbake til huset, der mørket snart drar sin forede trygghet rundt oss,

pakker oss inn i stjernebesatt stillhet, eller en regnfuktet vindsang fra novembers bluesrepertoar.

Her skal vi dyrke et måltids fellesskap, knytte vennskapenes livliner.

 

Av Magne Bolme

 

 

Magne Bolme er blind, og hans fag er historie. Han er en av skribentene som deltok på KABBs skrivekurs våren 2019.