Sikret integrering med bajonettsag

Nylig overtok Øyvind Woie toppvervet i den diakonale organisasjonen KABB Kristent Arbeid Blant Blinde og svaksynte. Under generalforsamlingen gikk han praktisk til verks for å sikre en av delegatene rullestoltilgang på hotellrommet. Woie tok rett og slett bajonettsagen i bruk for å gjøre døråpningen større. Han vil ikke gjøre det til en vane, men er ikke redd for å ty til et stunt når det kreves.

-Humor kan være med på å gjøre terskelen lavere, noen ganger veldig bokstavelig talt. Jeg vil gjerne kommunisere at KABB ikke er farlige. Vi vil bare bli regnet med. De funksjonshemmede skal ikke bli integrert i menigheten. De skal bare ikke ekskluderes.

Inkludering

I følge Woie ble både hotelleier og rullestolbruker fornøyd etter at inngrepet ble både pusset og malt.

-Er dette symtomatisk for den type leder du vil være i KABB?

-Vi vil gjerne skjære høl i noen kirkevegger vi. Det handler ikke om inkludering, men om ekskludering. Synshemmede og funksjonshemmede har egentlig sin rettmessige plass i kirken fra før. Men noen ganger må vi bryte oss inn og ta den plassen, heller enn å vente på at vi skal bli invitert inn.

Menneskesyn

Den nyslåtte lederen bedyrer likevel at han er en dialogens mann.

-Jeg liker å bruke bajonettsag når det er nødvendig å gjøre det. Men jeg kan også være ledsager og menneske når det trengs, og jeg kan stå på scenen og fremme de visjonene og planene som KABB skal ha.

56-åringen gikk noen runder før han takket ja til å gå tilbake i organisasjonen der han var ansatt i tolv år, seks av dem som generalsekretær.

-For meg handler dette om at KABB har et viktig menneskesyn og kirkesyn som jeg gjerne vil være med og forfekte. Det er helt riktig at vi kristne skal være mot sorteringssamfunnet. Men da må vi også gjøre alt vi kan for å gi alle mennesker den plassen de har krav på i kirken og i menigheten, sier Woie som kommer til KABB fra stillingen som kommunikasjonssjef i Signo som gir tilbud til døve, hørselshemmede og døvblinde.

Brukbart gode

Woie er ikke selv i målgruppen for KABB, og tenker selv at det kan være et paradoks.

-Det er en tradisjon i KABB at det har vært ansatt seende personer som ønsker å jobbe i et diakonalt arbeid. På sikt bør man kanskje ha en person som har en funksjonsnedsettelse i topplederstillingen. Det er en styrke at Kjersti Lium, som er synshemmet, er vår styreleder. Hun ar mye erfaring både som mor og som kirkemedlem og vil være viktig for vårt arbeid med å løfte stemmene til blinde og svaksynte.

-Mange vil tenke at Norge har kommet langt i universell utforming. Har vi grunn til å være stolte?

-Vi er vel sånn brukbart gode, og kanskje vi er litt bedre i det offentlige systemet enn i kirkelig sammenheng. Jeg vil si at det mangler en god del når det gjelder å gi god informasjon.

Kristenpressen

Den nye generalsekretæren har selv arbeidet for den kristne avisen Vårt Land tidligere. Han mener kristenpressen ligger på latsiden.

-Hvorfor er ikke Dagen og Vårt Land tilgjengelig for synshemmede? Det krever noe jobb, men teknologien er tilgjengelig. Muligheten finnes, det er hodene vi nå må arbeide med. Det finnes en del organisasjonsblad som er lest inn, og massevis av bøker. Men det er stort sett initiativ fra brukergruppen, det ville vært kjekt om noe av dette blir tenkt på av andre.

Ensomhet

Woie nevner at bare en av fire synshemmede i Norge oppgir å ha en tilhørighet i noen lokal menighet. Flere sliter med ensomhet.

-Ser en på brukergruppen, så er det tydelig at vi har mye å gjøre, også i kirken. De får ikke vite når gudstjenesten er, de får ikke vite hvilke sanger som skal synges og de får ikke lese teksten i Bibelen. Alt kan ordnes med enkle grep, men det krever litt av oss, sier Woie og legger til:

-Legger vi til rette for denne gruppen, vil vi ofte oppdage at vi legger til rette for enda flere.

 

 

Teksten er skrevet av Eivind Algrøy og stod på trykk i avisen Dagen 12.08.19