Trygge menigheter– grunnlag for trygghet eller splittelse?

Av: Heidi Madsen, Synlige stemmer

«Dine synder vil sende deg i evig pine, vend i tide. Det er håp, men du må vende deg mot Jesus og bekjenne alle dine synder.»

Stemmen runger i den fullsatte salen. Sjokket går i bølger, kroppen reagerer med kulde og varme. Kvalmen bølger. Er dette den samme mannen som gledesstrålende hilste på meg på campus tidligere på dagen? Han og kona ble raskt synlige på campus, spesielt blant førsteårsstudentene. Jeg ble lokket til sørlandet av spennende studier og behovet for å komme vekk fra østlandet og en liten by med lav takhøyde.

«Vend om i tide, dine synder vil bli tilgitt. Bekjenn dine synder nå.» Jeg rives ut av mine egne tanker, men redselen har satt seg i kroppen. «Be og du vil få! Blir du ikke helbredet, be mer og du vil helbredes.»

Tårene renner nå.

«Kvinne og mann er skapt til samliv. All annen livsførsel vil føre til evig fortapelse. Vend om i tide!»

Ordstrømmen fra scenen når meg i bruddstykker.

Den vennlige mannen fra campus er ikke til å kjenne igjen. Salen er urolig, jeg hører at en person går. Spredte rop og lovprisning avbryter talen på scenen. Jeg er i et kristent studentmiljø, men hva er det egentlig jeg er med på? Jeg vet ikke hva som skal komme. Heldigvis.

For mange vil en slik opplevelse være nok til at man trekker seg unna alle kristne fellesskap. En kartlegging av trygge menigheter kan redusere behovet for en vandring i kirkelandskapet – på leting etter en trygg havn. Forhåpentligvis kan det forebygge eller redusere faren for vonde og traumatiske opplevelser.

Fra åpenhet til fordømmelse

Dette er mange år siden nå, men fortsatt kjenner jeg frykten, vantro. Og det store spørsmålet: Hvorfor protesterte jeg ikke? Hvorfor gikk jeg ikke? Hvorfor godtok jeg disse krenkende uttalelsene? Jeg kom fra et liberalt miljø hvor ingen stilte spørsmål ved mine livsvalg – til et konservativt og dømmende miljø. Sjokket var enormt.

Jeg hadde levd åpen som skeiv med en likekjønnet partner i flere år. Likevel var jeg ikke trygg nok til å reise meg, si fra – og gå. Sjokk og vantro paralyserte meg. Mannen på scenen fortalte meg i klartekst at jeg måtte be mer. Jeg hadde bedt om å få være heterofil, uten at det ga merkbar effekt. Men jeg hadde aldri tenkt tanken at jeg måtte be for å bli helbredet fra min synshemming. Var alt min feil? Var mine utfordringer en straff fra Gud? Som barn lærte jeg om en straffende og dømmende Gud som stod klar med straff hvis jeg ikke gjorde som Han ønsket. Dermed utviklet jeg et usunt gudsbilde som fortalte meg at alt var min egen skyld.

Som dobbel minoritet, synshemmet og skeiv, fikk jeg et brutalt møte med bibelbeltet og tankene om at jeg var feil. Og at det var min egen skyld. Jeg hadde ingen som kunne hjelpe meg med korrigeringer. Da jeg møtte studentpresten, var jeg allerede så skadet at hun ikke nådde inn. Det skulle ta mange år å rette opp skaden jeg ble påført av karismatiske kristne ledere.

 

Forbønn – for hvem?

Jeg trodde knapt det jeg hørte da en medstudent ba om en samtale med meg. Vi studerte drama og teater. En sen kveld satt vi bak sceneteppet og snakket. Hun hadde tydelig mye på hjertet og fortalte meg i fullt alvor at hun gikk i forbønn for meg hver dag. Hun ba for mitt syn, at det skulle helbredes. Og hun ba for at jeg skulle helbredes fra min seksuelle legning. Hun ville ikke at jeg skulle ende i evig fortapelse. Jeg reagerte med sjokk og vantro, ute av stand til å svare henne. Etter hvert spurte jeg henne om hun virkelig trodde på det hun fortalte meg, at hun trodde at hennes forbønn kunne helbrede meg. Jeg fortalte henne også at jeg ikke ønsket helbredelse og ikke ønsket hennes forbønn. Da kunne hun, ungdomsleder i Filadelfia, gledesstrålende fortelle at de samme høst hadde hatt en ung gutt i menigheten. Han gikk inn i en dyp krise, fordi han hadde kommet til at han var homofil. Gjennom mange samtaler og forbønn i menigheten, kom han helbredet ut av krisen. Han ble helbredet fra sin homofili.

 

En trygg menighet – for alle

Nesten 20 år senere gjør det fortsatt vondt å tenke på denne kvinnens ord, tenke på guttens tragedie. Jeg tenker på venninnen som i sjelesorg ble fortalt at hun ville brenne evig i helvete fordi hun er skeiv. Jeg tenker på alle som er skadet av demonutdrivelser og overgrep begått av kristne ledere. Jeg tenker på alle som nektes nattverd grunnet sin seksuelle legning. Og ja, det skjer. Det skjer i Oslo, i den norske kirke, i 2020.

I senere tid har det vært snakket mye om «trygge menigheter». Skeivt kristent nettverk arbeider med å lage en liste over menigheter som anses å være trygge.

Hva er en trygg menighet? Og hvorfor trenger vi lister over trygge menigheter?

En trygg menighet er en menighet som viser gjennom ord og handling at de godtar alle, at det er plass til deg som du er. Du kan komme som du er, uten krav om å bli som oss. En trygg menighet møter deg med åpenhet og respekt.

Som dobbel minoritet (synshemmet og skeiv) har jeg mange vonde minner – og jeg er ikke alene. Mennesker har gått til grunne på grunn av overgrep begått av kristne miljøer. Vi vet det, selv om vi helst ikke vil tenke tanken. Kristne praktiserer Guds ord og nestekjærlighet. Men hva er nestekjærlighet? Er det påtvunget forbønn? Er det å nekte likekjønnede ekteskap på linje med heterofile? Er det å nekte bevegelseshemmede rampe inn i kirkerommet fordi det gjør fasaden stygg?

Nestekjærlighet er å møte den andre med respekt og å vise gjennom ord og handling at du er trygg.

En trygg menighet for skeive vil sannsynligvis også være en trygg menighet for mennesker med funksjonsnedsettelser. En trygg menighet vil også ha økt bevissthet om trygge møter og forebygging av grenseoverskridende atferd.

 

Ikke godta overgrep

Vi har ingen garanti for at overgrep, åndelige – fysiske – psykiske, ikke skjer. Men vi kan gjøre hva vi kan for å være medmennesker. Ser du overgrep, si fra! Erfarer du det selv, si fra! Overgrep kan aldri aksepteres!

Jeg ønsker listene over trygge menigheter velkommen.

Hvis noen frykter listene, er det kanskje grunn til å spørre hvor denne frykten kommer fra. Frykter du at din egen menighet ikke kan komme på listen, er det kanskje grunn til å spørre hvorfor du er redd? Og hva kan du gjøre for at din menighet skal komme på listen for trygge menigheter?

Vi har alt å vinne på å samarbeide om trygge steder, fri for fordømmelse og overgrep.

Heidi A. Madsen
Innlegget er produsert som del av Synlige stemmer, et prosjekt i regi av KABB – Kristent Arbeid Blant Blinde og svaksynte.