Mennesker med funksjonsvariasjoner faller utenfor i kirken

– Boka «Religiøst medborgerskap – funksjonshemming, likeverd og menneskesyn», Cappelen Damm Akademisk, treffer kirka midt i solar plexus og dokumenterer at det er langt mellom lære og liv når det kommer til praktisk deltakelse og trosutøvelse for mennesker med funksjonsvariasjoner, sa generalsekretær Øyvind Woie da boka ble lansert i biblioteket på VID Vitenskapelige Høyskole, Oslo fredag 25. september.

Her kan du lytte til eller laste ned boka:

Er du syns- eller lesehemmet kan du låne boka i vårt lydbibliotek ved å klikke her 

Ønsker du å lese boka i vanlig skrift, epub eller andre formater så finner du den her via open access

Antologien belyser og drøfter hva variasjoner i funksjonsevne som menneskelig vilkår betyr for deltakelse i religiøse fellesskap og for teologi og diakoni som fagområder. Funksjonsnedsettelse og funksjonshemning er meningsfulle menneskelige erfaringer som det er viktig å tenke kritisk og konstruktivt gjennom, også i en norsk kontekst.

Anerkjennelse

– Redaktørene Inger Marie Lid og Rebecca Solevåg fra VID vitenskapelige høgskole gir en vitenskapelig og teologisk anerkjennelse og setter ord på mange funksjonshemmedes menneskers erfaringer i møte med kirke- og trossamfunn, mener KABB-general Øyvind Woie.

– Det er langt frem før kirken klarer å virkeliggjøre bokens budskap. Den norske kirke får mye skryt for teori og ord om inkludering av mennesker med nedsatt funksjonsevne, men det mangler mye for å få dette på plass i praksis, sa førstelektor Trond Fagermoen, fra Det teologiske Menighetsfakultetunder lanseringen. Sammen med inkluderingsprest Elisabeth Kristiansen fra Romerike gav han respons på boken.

Like vilkår

Medborgerskap – det at alle borgere skal ha like vilkår og muligheter for deltakelse i et samfunn – er også relevant for religion, teologi og diakoni. Religiøst medborgerskap innbefatter blant annet muligheten til å kunne velge religiøs deltakelse og til å være religiøst aktiv, for eksempel gjennom grader av tilknytning og sosial deltakelse, yrkesutøvelse og frivillig arbeid. Mange mennesker har opplevd å bli ekskludert fra å kunne delta i religiøse praksiser og fellesskap nettopp på grunn av holdninger eller fysiske barrierer. I antologien presenteres ny forskning på ulike temaer knyttet til religiøst medborgerskap, der likestilling, menneskerettigheter og menneskesyn er i fokus. Bidragsyterne kommer fra ulike fagfelt – blant annet vernepleie, folkehelse, medborgerskapsstudier, litteraturvitenskap, diakoni, teologi og religionsvitenskap.

– Vi har fått en bok som utfordrer kirken på de fleste områder, KABB som er her i dag har utfordret oss på dette flere ganger. Boka utfordrer oss i både teologien og diakonien, i forhold til hvordan kirken møter mennesker med funksjonsvariasjoner,  sa Jan Chr. Kielland, avdelingsdirektør for kirkefag og økumenikk i Kirkerådet i sin hilsen. Kirkerådet har vært med på å finansiere utgivelsen av boken.

Lanserte lydbok samme dag

Sammen med gratulasjoner og takk overrakte KABB en lydbokutgave av den nye utgivelse.

– Boka er klar for utlån i KABBs lydbibliotek. Det er svært viktig at «de» som det blir skrevet om i boka kan få lese den selv.

Antologien er utgitt som såkalt«opne access» fra Cappelen Damm Akademisk, det betyr at den fritt kan lastes ned og lese. Det blir også lagt en lenke til lydbokutgaven der.

Bokens forfattere og kapitler er:

Inger Marie Lid, professor tilknyttet masterutdanning i Medborgerskap og samhandling ved VID vitenskapelige høyskole og har skrevet kapitlene om: «Religiøst medborgerskap»

Anna Rebecca Solevåg er professor i Det nye testamentet ved VID vitenskapelige høgskole og leder for Senter for misjon og globale studier og har skrevet kapitlene om: «Religiøst medborgerskap» og «Døve, blinde o glamme i Guds rike. Helse og frelse i Det nye testamentet».

Knut Alfsvåg er professor i systematisk teologi ved Fakultet for teologi, diakoni og ledelsesfag ved VID vitenskapelige høgskole og har skrevet om: «Helbredelsesforkynnelse og kristen tro»

Leonora Onarheim Bergsjø, PhD, er forsker ved Det teologiske fakultet, Universitetet i Oslo og har skrevet om: «Taktil teologi: Om kirkerom og mangfoldige estetiske uttrykk»

Therese M. I. Bjørnaas er førsteamanuensis ved Seksjon for religion, livssyn og etikk ved Dronning Mauds Minne Høgskole og har skrevet om: «Imagio Dei og kroppsliggjort væren: En funksjonshemmingsteologi av Thomas Aquinas».

Anita Gjermestad er professor ved Fakultet for helsefag ved VID vitenskapelige høyskole, Sandnes, og har skrevet om: «Når det å være til er nok: et profesjonskritisk blikk på menneskeverd og sårbarhet».

Gyrid Gunnes er utdannet religionsviter og teolog, og er ordinert prest i Den norske kirke og har skrevet om: «Den desentrerte kirke: Et bidrag til disability ekklesiologien».

Hans Morten Haugen er professor i internasjonal diakoni ved VID vitenskapelige høgskole har skrevet om: «Sårbarhet, mangfold og menneskerettigheter».

Gunnar Heiene var professor i etikk ved MF vitenskapelig høgskole fram til 1. juli 2020, han har skrevet om: «Funksjonshemming, bioteknologi og menneskesyn: Utfordringer for kristen etikk».

Kari Jordheim er studieleder og førstelektor på diakoniprogrammet ved VID vitenskapelige høgskole, har skrevet om: «Diakoni i et funksjonshemmingsperspektiv: Tilværelsens gave og liv i mangfoldig fellesskap.

Terese Bue Kessel er førsteamanuensis i praktisk teologi ved VID vitenskapelige høgskole og har skrevet om: «Infertilitet som sosial og kulturell funksjonshemming: Et perspektiv fra Kamerun»

Dmitry Lukash er høgskolelektor ved Fakultet for helsefag ved VID vitenskapelige høgskole og har skrevet om: «Utviklingshemmedes rett til religionsutøvelse i Norge»

Nora Simonhjell er PhD og arbeider som førsteamanuensis ved Institutt for nordisk og mediefag, Universitetet i Agder og har skrevet om: «Å fortelje eller bli fortalt: Ein analyse av Olaug Nilssens Tung tids tale.