Digitale barrierer ekskluderer i arbeidslivet

Kristin Berg jobber ved Nasjonal behandlingstjeneste for hørsel og psykisk helse og opplever at digitale løsninger hindrer henne i arbeidshverdagen.

 

– For første gang har jeg kjent i høst at jeg har lyst å gi opp jobben, sier Kristin Berg, som er sosionom og familieterapeut ved Oslo universitetssykehus. Problemet er manglende tilrettelegging av arbeidsplassen og digitale barrierer.  

Av: Anne Sande 

I denne podkasten fra KABB kan du høre mer om denne saken.

Siden mai 2021 har Kristin Berg og hennes leder Hege Saltnes opplevd en rekke utfordringer med interne dataprogrammer, som ikke fungerer godt sammen med hjelpemidler for blinde og svaksynte, som Berg er avhengig av. Berg har hjelpemidler, som leselist og skjermleser, men hjelpemidlene kommuniserer ikke godt nok med OUS’ interne dataprogram. 

Dataproblemene skaper stress og frustrasjon i arbeidet og hverdagen til Kristin Berg. Hun har høyere utdanning, har vært yrkesaktiv i 30 år og har jobbet med datamaskin og dataprogrammer siden 80-tallet. Hun mener det var lettere før og at utviklingen går i feil retning. Nye dataprogrammer er komplekse og det blir stadig vanskeligere å bruke dem i kombinasjon med hjelpemidler som leselist og skjermleser, så lenge dataprogrammene ikke er universelt utformet, forteller Berg.  
Hun jobber i Nasjonal behandlingstjeneste for hørsel og psykisk helse på Oslo universitetssykehus (OUS). Hun har pasienter som er blinde eller svaksynte, og som blind selv, har hun gode forutsetninger for å forstå pasientene sine. 
-Kristin Berg har både en fagkompetanse og en erfaringskompetanse som var avgjørende for at hun fikk denne jobben, sier Hege Saltnes, som er en av lederne på avdelingen. Hun ansatte Berg i mai 2021 og regnet med det skulle gå greit å tilrettelegge arbeidsplassen, men etter åtte måneder er det fortsatt daglig problemer og utfordringer.  

 

Hege Saltnes, som er leder og kollega, forventet at tilrettelegging av Bergs arbeidsplass skulle gå smertefritt. 

 

Universell utforming
Bedrifter og virksomheter skal tilrettelegge arbeidsplasser for ansatte med nedsatt funksjonsevne, men dette handler ikke bare om fysiske forhold, påpeker Berg. For henne er det de interne dataprogrammene som er den største utfordringen. Dips, et program for pasientopplysninger, er ikke universelt utformet, og derfor vanskelig for Berg å bruke effektivt. Mens det er lov om universell utforming av publikumsløsninger, er det ikke lovpålagt med universell utforming av IKT og dataprogrammer på arbeidsplasser. Dette rammer blant annet blinde og svaksynte som skal jobbe med de interne programmene. 
På OUS er det foretaket Sykehuspartner som skal løse dataproblem. Kristin Berg sier at Sykehuspartner ikke har kompetanse på de hjelpemidlene som hun er avhengig av, og at det tar veldig lang tid å få hjelp når det oppstår problemer. Tidligere fantes et sentralt kompetansesenter, der blinde og svaksynte kunne få hjelp til å fungere i arbeid. Dette ligger nå til Nav, men ifølge Berg har de lokale Nav-kontorene ikke kompetanse på funksjonsnedsattes tilretteleggingsbehov.     

KABB arrangerte våren 2021 et nettmøte med Torbjørn Røe Isaksen, der tilrettelegging for blinde og svaksynte i arbeidslivet var tema. I dette møtet ble utfordringene med manglende universell utforming påpekt av flere deltakere. Røe Isaksen sa at det er et arbeid på gang i Kulturdepartementet, der man ser på handlingsrommet for å pålegge virksomheter plikt til universell utforming.     

 

Ekskludering
-Blinde og svaksynte blir fortsatt ekskluderte i arbeidslivet, sier forsker Kristin Skeide Fuglerud i Norsk Regnesentral, som sammen med Norce og Norsk Blindeforbund står bak rapporten «Teknologi og inkludering av personer med nedsatt syn i arbeidslivet: Kunnskapsoppsummering», som dokumenterer dette.   

-Det er en klar sammenheng mellom digitale barrierer og sysselsetting, sier forsker Till Hallbach. Han peker også på at en stor andel av mennesker med funksjonsnedsettelse som står utenfor arbeidslivet, ønsker å jobbe. I forskningsarbeidet kommer det også frem at arbeidssøkende med funksjonstap har blitt tilrådd å heller søke om uføretrygd enn å søke arbeid.  

Ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå er 40,6 % av personer med nedsatt funksjonsevne i arbeid.  Selv om inkluderende arbeidsliv har vært et mål i norsk arbeidsliv i 20 år, står altså nær 60% av de som har nedsatt funksjonsevne utenfor arbeidslivet. Mange ønsker å jobbe, men det krever tilrettelegging på arbeidsplasser og der møter mange på digitale barrierer.

 

Forfatterne bak rapporten «Teknologi og inkludering av personer med nedsatt syn i arbeidslivet: Kunnskapsoppsummering»: fra venstre Terje André Olsen, Till Halbach, Kristin Skeide Fuglerud, Tonje Fyhn og Kristin Kjæret

KABB følger saken om digitale hindringer i arbeidslivet videre. Vi vil gjerne ha innspill fra deg som har noe å fortelle. Send gjerne en e-post til vårt journalist: ab.sande@outlook.com