Tydelig beskjed til Kirkerådet: Inkludering må bli handling, ikke hensikt

I dag er det møte i Kirkerådet i Den norske kirke. På sakslisten ligger en glassklar utfordring fra Rådet for personer med funksjonsnedsettelser

Rådet ber Kirkerådet ta et tydeligere ansvar for universell utforming, tilgjengelig informasjon og bedre representasjon av mennesker med funksjonsnedsettelser i hele kirkens virksomhet og så på Kirkemøtet.
De etterlyser konkrete tiltak i menigheter, rammeplaner og Kirkemøtet – samt opprettelse av tilsvarende råd i bispedømmene – for å sikre reell inkludering av en stor del av kirkens medlemmer.

– Vi i KABB er svært takknemlige og stolte over at rådet nå viser muskler og ber kirken følge opp sine egne vedtak fra Kirkemøtet. KABB har vært en av pådriverne for å få på plass et slikt viktig råd. sier Øyvind Woie, generalsekretær i KABB

– Dette møtet i Kirkerådet er viktig for KABB, i dag avgjøres det om KABB fremdeles vil motta faste tilskudd fra Den norske kirke i fremtiden. KABB har hatt et slikt tilskudd siden 1980-tallet. Signalene er positive og vi har argumentert for at bidraget må økes da det ikke dekker det arbeidet vi gjør for Den norske kirke i dag. I tillegg står mange uløste oppgaver innen trosopplæring stille, for eksempel tilrettelegging av Bibelen, sier Woie.

KABB har søkt om støtte til å lese inn Bibelen på lyd for personer med synstap og lesevansker.

– Bibelen 2024 er ikke tilgjengelig hverken på lyd, i storskrift eller på punkt. Det er et stort savn.

KABB sendte en bekymringsmeldingen til Rådet for personer med funksjonsnedsettelser da det ble kjent at Kirkerådet vurderte å endre støtten til arbeidet blatn personer med funksjonsnedsettelser. Denne er gjengitt i referat fra møte 22.09 som Kirkerådet orienteres om i dag:
«Mette Lilleeng (KABB) hadde med seg en bekymringsmelding signert av prosten i Døvekirken, inkluderingspresten i Borg bispedømme og Øyvind Woie, generalsekretær i KABB som ble lest opp for rådet. Rådet uttrykker bekymring over innholdet i brevet og etterspør informasjon om vurderingene rundt hvordan KMs vedtak om universell utforming (KM 07/23) og funksjonshemmedes rettigheter gjenspeiles i budsjettet og finansieringen av KABB,
Døvekirken og Den norske kirkes inkluderingsarbeid. Rådet videresender bekymringsmeldingen til Kirkerådets administrasjon.»

Her kan du lese hele brevet fra Rådet for personer med funksjonsnedsettelser til Kirkerådet i Den norske kirke.

Innledning
Rådet for personer med funksjonsnedsettelser ble opprettet i 2023. Vi har hatt seks møter og har jobbet med å etablere gode arbeidsformer, identifisere barriereerfaringer og å løfte fram saker som er viktige for mennesker med funksjonsnedsettelser i kirken.
Vi ønsker med denne henvendelsen å løfte frem noen av de viktigste utfordringene vi ser og å oppfordre Kirkerådet til å ta ansvar for å bidra til løsninger.

1. Universell utforming og tilgjengelig informasjon
Mange opplever fortsatt store barrierer når de deltar i kirkelige handlinger som dåp, vielser, gravferder og konserter. Vi får jevnlig henvendelser fra mennesker som opplever manglende tilgjengelighet.

Hovedutfordringer:
• manglende universell utforming av kirkebyggene og kirkelige aktiviteter og handlinger
• manglende bevissthet og kunnskap om også usynlige hindrer for deltakelse, som holdninger
• manglende informasjon på menighetenes nettsider om adkomst, HC-toalett, plasser for rullestoler/rullatorer, teleslynge, bilder/plantegninger m.m. som gir
trygghet før ankomst

Selv om det finnes gode veiledere for universell utforming av kirkebygg og beskrivelser av tilgjengelighet for menighetens nettsider tar det lang tid før menighetene tar dette i bruk.
Vårt spørsmål til Kirkerådet: Hvordan kan vi sikre at menighetene prioriterer tilgjengelighet og oppdaterer informasjonen på nettsidene sine?

2. Kirkens undervisning og læring
Det er svært viktig å implementere funksjonshemmingsperspektiver i pågående prosesser. Den overordnete planen for kirkelig undervisning og læring er tydelig på at kirkens tilbud må være tilgjengelig og åpent for alle. Likevel ser vi at disse perspektivene er nedtonet i utkast for rammeplanene.
Vårt spørsmål til Kirkerådet: Hvordan sikres teologisk og pedagogisk kompetanse om funksjonshemming i utviklingen av kirkens rammeplaner?

3. Representasjon og deltakelse på Kirkemøtet
I 2025 fikk vi for første gang anledning til å sende en gjest til Kirkemøtets første dag. Det ga verdifulle erfaringer, men også tydelige observasjoner av manglende tilrettelegging, noe som sekretariatet er i gang med å ta tak i. Men så lenge
mennesker med funksjonsnedsettelser ikke er tilstrekkelig representert, blir vi lett glemt.
Vi mener at Rådet bør ha en fast plass på hele Kirkemøtet, med talerett i generaldebatten.

Dette er nødvendig for å:
• unngå strukturell diskriminering og sikre at våre perspektiver blir hørt.
• bidra med innspill under saksbehandlingen, ikke bare i forkant.
• styrke Den norske kirkes mangfold, på linje med hvordan andre grupper har egne representanter.
Andre aktører, som fagforeninger og interesseorganisasjoner, får påvirke Kirkemøtet gjennom stand og samtaler. Da bør også Kirkemøtets eget rådgivende organ for personer med funksjonsnedsettelser ha mulighet til å delta aktivt.

4. Oppfordring til bispedømmene
Vi oppfordrer alle bispedømmer til å opprette egne råd for personer med funksjonsnedsettelser.
Dette vil:
• sikre at erfaringer og perspektiver fra mennesker med funksjonsnedsettelser
blir hørt lokalt.
• bidra til at universell utforming og tilgjengelighet kan løftes i konkrete menighets- og bispedømmeprosjekter.
• skape en tydelig struktur for samarbeid mellom lokale råd og Kirkerådets eget rådgivende organ.
På denne måten kan vi sammen bygge en kirke som er mer inkluderende, representativ og handlekraftig.

Avslutning
Vi ber Kirkerådet om å ta våre innspill på alvor, og bidra til konkrete tiltak som kan gjøre Den norske kirke mer tilgjengelig, inkluderende og likeverdig for alle.
Mennesker med funksjonsnedsettelser, både fysiske og kognitive, er en stor og mangfoldig gruppe. Og mange funksjonsnedsettelser er ikke synlige. Vi utgjør hvert sjette medlem i Den norske kirke. Tar vi med våre pårørende, og en økende andel eldre, utgjør vi en enda større del av kirkens medlemmer.

Med vennlig hilsen Ester Holt
konst. leder
Silke Pahlke seniorrådgiver LIM og universell
utforming, sekretær