-Mitt julehjerte er litt slitt i kanten
-Da jeg var tjue år hadde jeg julehjerter opp i halsen. Ikke bare det, men all julepynt, glitter og stas, alle juletradisjoner med snev av kos og hygge gjorde meg provosert. For meg var alle rammene rundt julefeiringa bare rammer – tomme og uten innhold. Jeg ville ut og redde verden, skriver Heidi Halvorsen i Synlige stemmer.
Ønsker en salmebok så alle kan være med å synge
KABB har sagt i fra lenge om at kirkemedlemmer med leseutfordringer ikke har en salmebok de i praksis kan bruke. Nå kommer kirka på banen.
– Vi er nødt til å prioritere tiltak fordi dette handler om mange mennesker med ulike funksjonsnedsettelser, sier Jan Kristian Kielland i Kirkerådet.
Svaksynt ungdomsdiakon – som SER ungdom
Asbjørn Gabrielsen er ungdomsdiakon i Søgne. Han er født med en sjelden øyesykdom og er svaksynt, men kollegaer og ungdommer sier at Asbjørn SER dem godt likevel. Han er 38 år ung - og har flere felles interesser med de han jobber for, som gaming og film.
Skal gjere salmeboka tilgjengeleg for alle
- Ein av dei viktigaste måtane kyrkjelyden deltek på er med song. Dersom du ikkje kan vere med i songen kan det skape ei grunnleggande kjensle av å ikkje vere inkludert. Og dette gjeld mange, sier Solveig-Marie Oma. Ho skal leie arbeidet i KABB med å lage salmebok for alle.
KABB har store forventninger når kirken setter mål for universell utforming
Fredag 9. desember vedtar Kirkerådet de overordnede prinsippene for universell utforming for funksjonshemmede i Den norske kirke. De det handler om er ikke representert i Kirkerådet.
– Bønn om helbredelse må ikke bli tvang
-Det bør ikke bli forbud mot forbønn, men det må alltid være frivillig. I dag opplever mange med funksjonsnedsettelser at andre vil påtvinge dem håndspåleggelse og bønn, uten å spørre om de ønsker det eller i tilfelle hva de ønsker forbønn for, sier Ranveig Bredesen, en av deltakerne på KABB sitt Fagforum om helbredelse. Nå har forumet kommet med en uttalelse om dette temaet.
Vi må snakke om helbredelse
Mange mennesker med funksjonsnedsettelser har vonde erfaringer med helbredelse i kristne menigheter. Forkynnelse og forbønnspraksis får preg av overgrep. Menigheter og kirkesamfunn må ta et oppgjør med dette, mener KABB sitt Fagforum i denne uttalelsen.
– En gavepakke til kirka
Torsdag 2. juni lanserte KABB e-læringskurset "100% MED", på Kirkens hus i Oslo, etter en fire års prosjektperiode. Kurset, som er for alle ansatte i kirka, skal styrke tilrettelegging for barn og unge med funksjonsutfordringer i menighetene. Det gjelder mange grupper. Silke Pahlke, som er seniorrådgiver i seksjon for diakoni og samfunn i Kirkerådet, synes det er spesielt bra at kurset favner så bredt.
Finnes det en særskilt kristen ableisme?
Flere oppslag i VL den siste tiden skildrer hvordan personer med kronisk sykdom og funksjonsnedsettelse har hatt vonde opplevelser knyttet til forbønn. Dette er et problem som bør tas på alvor. Disse sakene har fått oss til å tenke på om det finnes en motstand mot likeverd og likestilling som tar form av en kristen ableisme, skriver Inger Marie Lid og Rebecca Solevåg i denne kronikken. De er begge professorer ved VID vitenskapelige høyskole.
Kristus med funksjonsnedsettelse
FORBØNN: Den oppstandne Jesus har også en kropp med funksjonsnedsettelser. Å ta inkarnasjonen på alvor innebærer å erkjenne at vi alle har begrensninger – og at det ikke er den feilfrie Gud som er kilden til nåde og håp, skriver Ane Kristin Koller Sundnes og Øyvind Woie. Kronikken er først publisert i avisa Vårt Land.
Funksjonshemmede vil ha mer enn ord og omsorg
Kirkemøtet skal vedta en ny strategiplan for Den norske kirke. Der er universell utforming og rettigheter for mennesker med nedsatt funksjonsevne et sentralt tema. Nå må kirken ta et oppgjør med gammelt tankegods for å møte unge funkisaktivister som krever rett til likestilt trosutøvelse, skriver Øyvind Woie og Frank Tangen fra KABB i en kronikk i Vårt Land.