-Mitt julehjerte er litt slitt i kanten

-Da jeg var tjue år hadde jeg julehjerter opp i halsen. Ikke bare det, men all julepynt, glitter og stas, alle juletradisjoner med snev av kos og hygge gjorde meg provosert. For meg var alle rammene rundt julefeiringa bare rammer – tomme og uten innhold. Jeg ville ut og redde verden, skriver Heidi Halvorsen i Synlige stemmer.

Lydias påske: – Det blir bedre når alle får være med

-Målet er at tilrettelegging skal være en integrert og naturlig i alle ledd i kirka vår. Det skal ikke være noe spesielt for noen få. Hver enkelt av oss er med på å tilrettelegge og tenke inkludering i alt vi gjør, sier Karen Kilane. Hun er "mamma" til Lydias påske - en fortelling for små og store.
Bilde av forsiden på avisen Dagen - Det står: Denne boken kan ikke brukes av alle.

Ønsker en salmebok så alle kan være med å synge

KABB har sagt i fra lenge om at kirkemedlemmer med leseutfordringer ikke har en salmebok de i praksis kan bruke. Nå kommer kirka på banen. – Vi er nødt til å prioritere tiltak fordi dette handler om mange mennesker med ulike funksjonsnedsettelser, sier Jan Kristian Kielland i Kirkerådet.
En mann snakker i telefonen

Svaksynt ungdomsdiakon – som SER ungdom

Asbjørn Gabrielsen er ungdomsdiakon i Søgne. Han er født med en sjelden øyesykdom og er svaksynt, men kollegaer og ungdommer sier at Asbjørn SER dem godt likevel. Han er 38 år ung - og har flere felles interesser med de han jobber for, som gaming og film.
Organisten Solveig Marie Oma sitter på orgelkrakken i Oslo Domkirke

Skal gjere salmeboka tilgjengeleg for alle

- Ein av dei viktigaste måtane kyrkjelyden deltek på er med song. Dersom du ikkje kan vere med i songen kan det skape ei grunnleggande kjensle av å ikkje vere inkludert. Og dette gjeld mange, sier Solveig-Marie Oma. Ho skal leie arbeidet i KABB med å lage salmebok for alle. 
Synshemmede er på vei inn i en kirke

KABB har store forventninger når kirken setter mål for universell utforming

Fredag 9. desember vedtar Kirkerådet de overordnede prinsippene for universell utforming for funksjonshemmede i Den norske kirke. De det handler om er ikke representert i Kirkerådet.

– Bønn om helbredelse må ikke bli tvang

-Det bør ikke bli forbud mot forbønn, men det må alltid være frivillig. I dag opplever mange med funksjonsnedsettelser at andre vil påtvinge dem håndspåleggelse og bønn, uten å spørre om de ønsker det eller i tilfelle hva de ønsker forbønn for, sier Ranveig Bredesen, en av deltakerne på KABB sitt Fagforum om helbredelse. Nå har forumet kommet med en uttalelse om dette temaet.
Et klassisk bibelbilde viser helbredelsen av den blinde mannen

Vi må snakke om helbredelse

Mange mennesker med funksjonsnedsettelser har vonde erfaringer med helbredelse i kristne menigheter. Forkynnelse og forbønnspraksis får preg av overgrep. Menigheter og kirkesamfunn må ta et oppgjør med dette, mener KABB sitt Fagforum i denne uttalelsen.

– En gavepakke til kirka

Torsdag 2. juni lanserte KABB e-læringskurset "100% MED", på Kirkens hus i Oslo, etter en fire års prosjektperiode. Kurset, som er for alle ansatte i kirka, skal styrke tilrettelegging for barn og unge med funksjonsutfordringer i menighetene. Det gjelder mange grupper. Silke Pahlke, som er seniorrådgiver i seksjon for diakoni og samfunn i Kirkerådet, synes det er spesielt bra at kurset favner så bredt.

Finnes det en særskilt kristen ableisme?

Flere oppslag i VL den siste tiden skildrer hvordan personer med kronisk sykdom og funksjonsnedsettelse har hatt vonde opplevelser knyttet til forbønn. Dette er et problem som bør tas på alvor. Disse sakene har fått oss til å tenke på om det finnes en motstand mot likeverd og likestilling som tar form av en kristen ableisme, skriver Inger Marie Lid og Rebecca Solevåg i denne kronikken. De er begge professorer ved VID vitenskapelige høyskole.

Kristus med funksjonsnedsettelse

FORBØNN: Den oppstandne Jesus har også en kropp med funksjonsnedsettelser. Å ta inkarnasjonen på alvor innebærer å erkjenne at vi alle har begrensninger – og at det ikke er den feilfrie Gud som er kilden til nåde og håp, skriver Ane Kristin Koller Sundnes og Øyvind Woie. Kronikken er først publisert i avisa Vårt Land.