Små tilpasninger hevet opplegget for blind konfirmant

Både presten Fredrik og konfirmanten Abelone følte seg usikre. Med god planlegging og små tilpasninger ble det en god opplevelse for begge.

-Da jeg skulle konfirmere meg, følte jeg meg usikker. Jeg visste ikke om Tanum menighet hadde et tilrettelagt opplegg og hvordan de ville møte meg, sier Abelone Morkemo (17) Hun er blind.

Men hun ble positivt overrasket.

-Jeg visste ikke at de var så godt forberedt. De hadde bestilt punktbibel til meg, det funket bra. Også gjorde vi mange morsomme ting der vi lærte om Bibelen og kristendommen. Høydepunktet var konfirmasjonsleiren, forteller hun.

Overtenkte

-Jeg må innrømme at jeg tenkte for meg selv, hvordan skal jeg klare å skape en god konfirmanttid for Abelone, forteller ungdomsprest i Tanum menighet, Fredrik Midttømme (28).

For ham var det en spennende utfordring å møte en blind konfirmant det første året han jobbet i Tanum, samtidig som han fortsatt var student.

-Jeg overtenkte en hel del. Var opptatt av hva jeg ikke kunne gjennomføre og hvordan Abelone ville oppleve samlingene. Så tok jeg kontakt med KABB, jeg ønsket gode tips til leker. Da fikk jeg til svar at vi kan gjøre det vi er vant til. Bare tenk gjennom de aktivitetene hvor syn kan være en utfordring. Finn ut hvordan du kan eliminere den utfordringen, gjør det enkelt. Ikke tenk at du må ta fatt på et helt nytt opplegg.

-Det ga meg trygghet i at dette skulle vi få til. Når det gjelder materiell på papir, tok jeg kontakt med foreldrene og fikk tips om at det som skulle skrives i punktskrift, kunne skolen hjelpe med. Det var imidlertid en ulempe at NAV ikke var villig til å låne ut en punktskriver det aktuelle konfirmantåret. Begrunnelsen var at kirken ikke ble ansett som en læreinstitusjon. Det synes jeg var frustrerende.

Er du bedre rustet nå?

Ja, definitivt. Abelone har valgt å engasjere seg videre i ungdomsarbeidet i menigheten vår. Så tilrettelegging holder jeg på med hele tiden. Når vi skal lage ungdomsklubbkveld i koronatid, tenker jeg; Hvordan kan vi sørge for at en ungdom som ikke kan se, kan delta på en aktivitet som bare foregår på en skjerm? Her handler jo mye om bare å kunne se hverandre på video. Det har vært kjempespennende.

-Først leser vi en tekst sammen, da bruker Abelone punktskrift fra KABB eller lytter på telefonen. Så spiller vi ofte spill på skjermen, og da tilpasser jeg med å sende tekstmeldinger til Abelone og sorterer vekk oppgavene i spillet som er visuelle. Det funker kjempefint, alle deltar på samme premisser.

Likestilling

-Drømmen for meg er at ingen skal måtte være i tvil om at de kan få delta. Hvis ungdommene har en ungdomsklubb i sin menighet eller et konfirmantarbeid, skal de slippe å sitte med en følelse av «Jeg lurer på om det egentlig er plass til meg her?»

Prinsippene Midttømme har lært, føler han kan være overførbart også i møte med andre funksjonsnedsettelser.

-Tør å spørre. Snakk med den det gjelder og snakk med familie. Presenter hva du har tenkt å gjøre, hvordan kan vi løse dette? Tenk enkelt, du trenger ikke kaste det opplegget du har. Det kan være små ting som skal til for at dette blir en god opplevelse.

Er det større bevissthet rundt tilrettelegging for mennesker med funksjonsnedsettelser i kirken nå enn tidligere?

-Jeg har ikke merket en stor satsning på det. Men jeg ser at om noen gjør en innsats, mottas det med åpne armer. Jeg har for eksempel vært med på å lage et konfirmantopplegg i KRIK som heter «KRIK-konfirmanten» der tilrettelegging er en naturlig del av opplegget. Det fikk vi mange gode tilbakemeldinger på.

Ofte får vi inntrykk av at alle ungdommer vil være like. Hva da med de som er annerledes i forhold til den «strenge normen»?

-Noe av det som er fint med å være mye sammen med ungdommer, er at jeg får sett en del av det andre voksne ikke ser. Jeg kommer tett på. Hos oss trenger jeg ikke tenke på tilrettelegging for en synshemmet i praktiske ting, fordi de andre ungdommene har ordnet alt for meg. Det faller helt naturlig for dem å spørre om de skal hjelpe til med å forsyne seg, eller vise en sitteplass. Det skjer veldig organisk. Min erfaring er at en ungdom blir tatt med i gjengen på grunn av de egenskapene de har, og blir ikke definert ut fra sin eventuelle funksjonsnedsettelse.

KABB har laget en undersøkelse som viser at kirken møter nye grupper ungdommer. Hva med personer som har sosial angst?

I Bærum har vi et eget prosjekt som dreier seg om de utfordringene. Mye av konfirmantarbeidet er bygget opp rundt relasjonsbygging i store sosiale happenings, konfirmantleir og så videre. Forskning har vist at konfirmantleir er viktig, men samtidig er ikke det noe for alle. Vi jobber med dette i menigheten, det oppfordres til å ta kontakt allerede ved påmelding. Vi vil senke terskelen og oppfordrer til å si fra om det er noe. Vi har lagt til rette for konfirmanter på leir ved at foreldre har blitt innlosjert på en hytte i nærheten, eller at ungdommen selv kan bestemme hvor mye de vil sove på leirstedet. De som er interessert i konfirmasjon blir i alle fall møtt med at her er det rom for tilpasning.

 

Sitater:

-I starten var jeg engstelig for arbeidet med tilrettelegging. Men erfaringen av at dette går helt fint, har gitt meg motivasjon og inspirasjon til å jobbe mer med det.

 

-Drømmen for meg er at ingen skal være i tvil om at de kan delta. Hvis ungdommene har en ungdomsklubb i sin menighet eller et konfirmantarbeid, skal de slippe å sitte med en følelse av «Jeg lurer på om det egentlig er plass til meg her?»

Bildetekst:

Abelone Morkemo snakker med ungdomsprest Fredrik Midttømme om hvordan hun opplevde konfirmanttiden.