Et vedtak som kan flytte fjell

Kirkemøtets vedtak er historisk. KABBs generalsekretær tror det kan gjøre en forskjell for funksjonshemmede som ønsker å være en del av kirke- og kristenliv, eller bruke kirkelige tjenester. 

– Noen sier at jobben med å fjerne fysiske barrierer og tilrettelegge kirkens fellesskap og tilbud for mennesker med funksjonsnedsettelser begynner nå. Det er ikke sant. KABB har holdt på med dette arbeidet i 90 år. KABB har jobbet for funksjonshemmedes rettigheter og ytringsfrihet helt siden starten. Nå skal vi et langt skritt videre, mener KABB-general Øyvind Woie.

Han kjenner feltet godt og har fulgt utviklingen helt tilbake til perioden 1984 – 1996 da han hadde sin første runde i KABB som leder.

Rettigheter siden 1933

– Drømmen om likeverdig deltakelse og inkludering startet allerede da KABB-grunnlegger Hjørdis Minge tok bladet fra munnen og ytret ønske om særskilte behov hos kristne synshemmede for å få tilrettelagt tilgang på Guds ord og kristent fellesskap. Nå erkjenner kirka at mennesker med funksjonsnedsettelser har rettigheter til likeverdig tilgjengelighet og tilhørighet – universell utforming av og i kirken.

KABB har i snart hundre år gjort en vanvittig stor jobb for Den norske kirke og de andre kristne trossamfunnene gjennom å produsere kristen lydboklitteratur, tilrettelegge bibel, gi tilgang på informasjon og nyheter fra Kristen Norge. Bidra med rådgivning, sjelesorg og teologisk refleksjon rundt å leve med tro og funksjonsnedsettelser.

– Det økonomiske bidraget fra Den norske kirke, og andre kristne trossamfunn, har ikke stått i stil til tilretteleggingsbidraget fra KABB, mener Woie.

Ikke godt nok

Før kirkemøtet innrømmet Den norske kirke at den ikke hadde gjort en god nok jobb. «Jeg trodde kirken hadde kommet lenger. Folk med funksjonsnedsettelser har ikke blitt hørt, sa Kirkerådsleder Kristin Gunleiksrud Raaum i et intervju på www.kabb.no.

– Den norske kirke varsler en ny tid og et nytt fokus. Nå skal det opprettes et råd for mennesker med funksjonsnedsettelser. Rådet skal uttale seg i alle saker rådet mener berører funksjonshemmede i Kirken. Det skal være rådgivende for Kirkemøtet, Ungdommens Kirkemøte og Kirkerådet. Et slikt råd styrker funksjonshemmedes ytringsfrihet i det kirkelige demokratiet, forklarer Woie.

KABB har jobbet mye med å påpeke at det må settes handling bak ordene, det må komme penger, mener KABB.

Organisasjonen mottar knappe 380.000 kroner i driftsstøtte for sine bidrag til Kirke-Norge. Opp mot fem millioner kroner årlig bruker KABB på tjenester og tilbud til kirkemedlemmene som er synshemmet og personer med lesevansker.

Trosopplæring og kirkelige tilbud

– Vi tilrettelegger trosopplæring og konfirmasjonsopplegg, vi leser inn menighetsblader, kristne magasiner og aviser. Vi råd til og opplæring av kirkelige ansatte. Vi gleder oss til å være med å følge opp vedtakspunktet om at det skal lages en økonomisk analyse over tilbudet til funksjonshemmede i Den norske kirke. Dersom vi skal klare å ta vare på og utvikle vår unike kompetanse må driftsstøtte og faste midler økes, mener Øyvind Woie.

KABB tror ikke dette vedtaket bare er fagre ord. KABB har selv vært med å kna og utforme det gjennom hele prosessen de tre siste årene. Vår strategiplan for inneværende periode har fått enda en ny mulighet til å lykkes.

– Ordene fanger, og signaler og taler fra kirketopper på Kirkemøtet om at dette var den viktigste saken på Kirkemøtet vitner om at det ligger et oppriktig ønske og en intensjon bak. Når kirkestatsråd Kjersti Toppe topper kirkemøtet med kirkemilliarder og presiserer at noen av midlene selvfølgelig skal gå til universell utforming, så sier det mye om hvilken tyngde denne saken har hatt, sier Woie.

Les om kirkemøtevedtaket i Vårt Land.

Viktig for alle

– Dette vedtaket er like viktig for alle som har et mer distansert forhold til kirken enn den harde kjerne. Vedtaket vil endre hvordan Den norske kirke tilrettelegger sine folkekirkelige tjenester og tilbud gjennom dåp, konfirmasjon, bryllup og begravelse. Det stiller krav uansett om det er rockekonsert eller skriftemål som står på programmet.

Under kan du lese vedtaket selv. Det er konkret og har en klar retning. Nå skal landsstyret i KABB ta tak i vedtaket og sørge for at det følges opp.

– Kirken har sagt at den stiller opp, nå må KABB levere. KABB må fortsette med å dreie fra å være en produserende organisasjon til å bli en kunnskapsbasert og kompetent samarbeidspartner. Det som skjer i Den norske kirke nå vil påvirke de andre kirkesamfunnene til å komme etter. For selv om vi har holdt på lenge så er det en ufattelig lang vei igjen, avslutter Woie.

Vedtaket:

https://www.kirken.no/globalassets/kirken.no/om-kirken/slik-styres-kirken/kirkemotet/2023/vedtak/vedtak%20km%207_23%20likeverdig%20tilgjengelighet%20og%20tilh%C3%B8righet%20-%20universell%20utforming%20av%20og%20i%20kirken.pdf

KM 7/23 Innstilling 1 fra komité B

Likeverdig tilgjengelighet og tilhørighet – universell utforming av og i kirken

Sammendrag av saksorienteringen:

Interesseorganisasjoner, forsknings- og kompetansemiljøer har over lang tid påpekt at funksjonshemmede opplever barrierer for deltakelse, diskriminering og manglende representasjon i samfunnet. Dette gjelder også for Den norske kirke. Denne saken skal bidra til å synliggjøre barrierene funksjonshemmede møter i Den norske kirke, understreke betydningen av FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD)1 og peker på utfordringer Den norske kirke bør ta tak i.

Komiteens merknader

Komiteen legger saksorienteringen til grunn. Komiteen har følgende merknader:

1. Komiteen takker for arbeidet som er gjort med saken.
2. Komiteen merker seg et stort engasjement for saken som bekrefter behovet for, og forventninger til tydelige grep som gjør «at kirken virkelig kan bli for alle» (UKM 7/22).
3. Komiteen har diskutert innspillene fra plenum og fra høringen komiteen har gjennomført med KABB – Kristent arbeid blant blinde og svaksynte og Presteforeningen under Kirkemøtet.
4. Komiteen understreker betydningen av slagordet «Ingenting om oss uten oss» og anerkjenner på bakgrunn av dette at vedtaket i saken må være av strategisk og overordnet art. Når intensjonen i vedtaket følges opp av en handlingsplan, er det nødvendig at representasjon og kompetanse sikres og ivaretas under utformingen og oppfølgingen av planen.
5. Komiteen påpeker at funksjonshemmede som tilhører flere minoritetsgrupper er spesielt utsatt for diskriminering (jf saksorientering, s.5) og at dette begrunner behovet for økt kompetanse om interseksjonalitet.

Begrepsforklaring: Begrepet interseksjonalitet viser til hvordan sosiale kategorier som kjønn, etnisitet, religion, sosial klasse, seksuell orientering og funksjonsevne kan samvirke og påvirke personers leve- og livsvilkår (jf. Store norske leksikon).

6. Komiteen presiserer at handlingsplanen må ivareta en sikring av kirkens tjeneste, inklusive teologisk kompetanse, for og med mennesker med nedsatt kognitiv funksjon.
7. Handlingsplanen må tydeliggjøre de økonomiske behovene. En helhetlig økonomisk analyse må ha et særskilt blikk på:

– støtteordninger og finansiering av nødvendige tiltak og prosjekter som fremmer universell utforming og tilrettelegging for kirkens medlemmer og ansatte.

– bredden av tiltak som foregår i lokalmenigheten, og særlig finansiering av samt støtteordninger for spesialiserte tjenester, som for eksempel HEL-arbeid og arbeid for og med mennesker med demens.

8. Komiteen forventer at det settes av tilstrekkelig med ressurser til å kunne følge opp handlingsplanen.

Vedtak

Den norske kirke skal være en kirke for alle. Alle mennesker er verdifulle i fellesskapet. Dette er forankret i den kristne likeverdstanken og menneskerettighetene. For å oppnå dette må det kontinuerlig og systematisk arbeides for likeverdig tilgjengelighet og 3 tilhørighet.

1. Den norske kirke skal:
2. sikre og fremme deltakelse og representasjon av medlemmer med funksjonsnedsettelser.
3. styrke kompetanse, bevissthet og erfaringsdeling om barrierer, funksjonshemming og universell utforming samt dobbel sårbarhet for etniske minoriteter og andre interseksjonelle tilnærminger til temaet funksjonshemming.
4. fjerne fysiske barrierer.
5. fjerne ikke-fysiske barrierer i kirkens tilbud for å sikre alle deltakelse og fellesskap.
6. være en arbeidsplass som fremmer likestilling, inkludering og mangfold også når det gjelder funksjonshemmede.
7. sikre retten til tros- og livssynsutøvelse for mennesker som mottar helse- og omsorgstjenester i tråd med menneskerettighetene og inkorporeringen av CRPD.
8. ivareta funksjonshemmedes rettigheter og universell utforming gjennom opplæring av folkevalgte, ansatte og frivillige medarbeidere samt i utvikling av systemer, rutiner og planer. Det må tydeliggjøres hvem som har ansvar for hva.
9. Kirkemøtet ber om:
10. en økonomisk analyse av Den norske kirkes brede tjeneste for mennesker med ulike funksjonsnedsettelser bruker.
11. at kompetansen om og ressursene til kirkens tjeneste for og med mennesker med nedsatt kognitiv funksjon sikres.