Folk sier fra, vi må forstå

– Jeg trodde kirken hadde kommet lenger, sier Kirkerådsleder Kristin Gunleiksrud Raaum til kabb.no. – Folk med funksjonsnedsettelser har ikke blitt hørt. Derfor er funksjonshemmedes rettigheter og plass i Den norske kirke en av hovedsakene på årets kirkemøte 4.-8.august 2023. 

Den norske kirkes råd for mennesker med funksjonsnedsettelser skal være på plass etter Kirkemøtet i august. Rådet skal være permanent.

– Hvorfor har det tatt så lang tid for Kirken å erkjenne at den har medlemmer med funksjonsnedsettelser, leder i Kirkerådet, Kristin Gunleiksrud Raaum?

– Det har jeg også lurt på. Jeg har trodd vi har kommet lengre enn vi har. Vi har gjort en del for konfirmanter og tilsatte, for eksempel. Men spørsmålet har ikke vært tilstrekkelig på agendaen. Folk med funksjonsnedsettelser har ikke blitt hørt, og det ser vi effektene av nå.

 

Ytringsfrihet

Gunleiksrud Raaum sier hun i løpet av det siste året har skjønt at mennesker med funksjonsnedsettelser har færre ytringsarenaer enn hun var klar over, og at det er en viktig begrunnelse for at Kirkerådet har oppretter et råd til å se på saken.

– Vi trenger å systematisere erfaringene. Saker som angår denne gruppen med veldig forskjellige mennesker, må komme tidligere inn og at stemmene har en formell posisjon så de kan komme tidligere inn i prosessen.

Samtidig synes hun det skjer mye godt arbeid i menighetene.

– Derfor vil det være urettferdig å si at vi som kirke ikke har gjort noe. I noen menigheter har de satset godt på dette.

 

Flere sier fra

– Hvorfor har denne problemstillingen blitt viktig nå?

– Folk har begynt å si ifra. Stemmene blir tydeligere og tydeligere. Jeg skjønte at dette er mitt ansvar og at dette måtte jeg involvere meg i som en av mange saker. Denne saken har vokst. Her handlet det ikke bare om vedtak, men også om å forstå. Det handler om å bygge kompetanse mellom minoritet og majoritet – og erkjenne majoritetsblindhet. Det har vi jobbet med på mange områder, blant annet når det gjelder samisk og kvensk. Vi prøver å lytte ordentlig og ta innover oss hvordan det er å bli oversett og diskriminert og erfare igjen og igjen ikke å være en fullverdig borger fordi alt er for komplisert og tungvint. Jeg har brukt mye tid på å finne ut hva det betyr, og hva det gjør med et menneske å stadig møte barrierer, sier Kirkerådslederen.

Jeg har brukt mye tid på å finne ut hva det betyr, og hva det gjør med et menneske å stadig møte barrierer.

 

Kirken blir dårligere

Hun nevner ett område der Kirkerådet har jobbet med nye løsninger

– Blinde og svaksynte kan stemme ved årets kirkevalg gjennom digital stemmegivning. Det er et konkret eksempel på hvordan vi kan jobbe med nye løsninger. Vi arbeider på tre områder: Strukturere for å komme med innspill i sakene, øke forståelse, for eksempel ved kursing, og ved å bygge kompetanse. Vi skal være en arbeidsplass og et fellesskap som fremmer inkludering. Som arbeidsgiver har vi en aktivitetsplikt, og vi har en forpliktelse til å jobbe med slike spørsmål. Nettopp fordi vi er kirke, er mennesker med funksjonsnedsettelser en teologisk ressurs i forståelsen av hva det vil si å være kirke. Hvis vi ikke gjør det vi er i gang med, blir vi en dårligere kirke.

Hvis vi ikke gjør det vi er i gang med, blir vi en dårligere kirke.

Og: – Dette handler om at hvis noen sier takk; er det ubehagelig. Dette handler ikke om å være kirke og arbeidsplass. Denne prosessen styrker oss i å være kirke.

 

Ressurs som bryter barrierer

– Helt konkret, hvordan kan funksjonshemmede være en ressurs for Den norske kirke?

– Ved å fortelle om sine liv, sine erfaringer og hvilket blikk på evangeliet de erfaringene åpner for. Hvis man erfarer at verden er full av barrierer, hva ser man annerledes i Jesu budskap enn mennesker som ikke har de erfaringene?

– KABB fyller 90 år dette året. Hvorfor trenger Den norske kirke KABB?

– Fordi vi trenger KABB sin kompetanse. Dere har jobbet lenge og vet hvordan dere skal jobbe. KABB er tilskuddsmottaker. Vi trenger KABBs innspill, råd og press.

– Hva kan KABB bidra med i fremtiden?

– Med det dere allerede bidrar med, og gjennom råd og press slik at vi gjør den jobben vi må gjøre for å være kirke.