Ønsker en salmebok så alle kan være med å synge

EKSKLUDERT: Store grupper synshemmede og andre med leseutfordringer er ekskludert fra å bruke salmeboken i Den norske kirke.

(Denne saken har stått på trykk i avisen Dagen og er skrevet av Tor Helge Gundersen)

For de fleste som oppsøker en gudstjeneste i kirken er det en selvfølge at salmeboken er tilgjengelig når vi deltar i fellessangen.

Men slik er det ikke for alle. Faktum er at blinde, svaksynte eller andre med leseutfordringer ikke har anledning til å bruke salmeboken. Det finnes ingen alternative måter for dem å delta i sangen når teksten ikke er tilgjengelig. Slik har det vært siden den nyeste salmeboken ble utgitt i 2013.

Omfatter mange

–Noe av fellesskapet i kristen sammenhenger ligger i mye av sangen og musikken. Blir en ikke inkludert i dette, kjenner en seg rett og slett utenfor, sier Solveig Marie Oma.
Hun er selv blind og er prosjektleder for Kristent Arbeid Blant Blinde og svaksynte (KABB) sitt arbeid med få på plass en salmebok alle kan bruke under gudstjeneste i Den norske kirke.(Dnk)
Saken har lenge opptatt organisasjonen, og nå håper KABB det skal bli fortgang i arbeidet med få på plass den etterlengtede salmeboken. Det er anslått at rundt 250.000 mennesker med ulike synshemninger er medlem av Dnk.

Stor gruppe

– Det er en betydelig gruppe mennesker som ikke har mulighet til å delta i salmesangen. For de fleste er nettopp det stor del av en gudstjeneste, sier Oma.
– Dette berører ikke bare blinde og svaksynte, men mange med dysleksi eller andre funksjonshemninger hvor det kan være vanskelig å holde en salmebok fysisk i hånden, fortsetter hun.
Oma, som er utdannet kantor, men for tiden bosatt i den tyske byen Leipzig, har selv kjent på kroppen hvor frustrerende det er å bli ekskludert fra sangen i menigheten.
Både som deltaker i gudstjenesten, men også under egne studier i kirkemusikk uten tilgang til salmebok.
– Jeg har snakket med mange som har tilsvarende erfaringer under besøk i kirken. Det er en gjennomgripende opplevelse å ikke kjenne seg inkludert. Samtidig ligger det jo i kirkens teologi at man skal favne alle, også dem med spesielle behov, understreker prosjektlederen.

– Vi erkjenner problemene også i Den norske kirke, og er nødt til å prioritere tiltak fordi dette handler om mange mennesker med ulike funksjonsnedsettelser. Derfor kommer ikke alt til å bli perfekt på kort sikt. Vi ønsker å samarbeide med alle som vil bidra til at vi blir bedre, sier Jan Kristian Kielland i Kirkerådet.

Fantes i punktskrift

– Har kirken sviktet sitt ansvar på dette området?
– Sviktet er kanskje et sterkt ord, men at det har vært lavt prioritert er et faktum. Det paradoksale er jo at den gamle salmeboken fra 1985 fantes i punktskrift. Da er det merkelig at det etter ti år med den nye salmeboken fortsatt ikke finnes en utgave som tilgjengelig for alle, svarer Oma.

Kirken beklager

Jan Christian Kielland, avdelingsdirektør for kirkefag og økumenikk i Kirkerådet, er kjent med synspunktene til KABB. Han synes det beklagelig at det ikke finnes tilfredsstillende løsninger for å gjøre salmene tilgjengelig for alle.
– Norsk Salmebok 2013 kom i stor skrift, men vi tar på alvor at KABB og flere andre sier at den ikke fungerer godt nok. Vi vil ta dette opp med Eide forlag, som har enerett på utgivelsen av bøker til bruk i gudstjenesteliv i Den norske kirke, skriver han i en epost til Dagen.
– Hvorfor har ikke kirken selv tatt initiativ til å få på plass en salmebok alle kan bruke?
– Jeg kjenner ikke til hvordan dialogen var om dette i 2013. Men Kirkerådet har ganske nylig styrket arbeidet knyttet til mennesker med funksjonsnedsettelser. Både brukerrådet og saken på det kommende Kirkemøtet er resultater av et forsterket arbeid med dette, svarer Kielland.

Erkjenner mangler

Avdelingsdirektøren sier en del av dette arbeidet handler om å oppdage hva kirken ikke har jobbet godt nok med, men at mange samfunnssektorer også sliter med å oppfylle kravene til universell utforming.
– Vi erkjenner problemene også i Den norske kirke, og er nødt til å prioritere tiltak fordi dette handler om mange mennesker med ulike funksjonsnedsettelser. Derfor kommer ikke alt til å bli perfekt på kort sikt. Vi ønsker å samarbeide med alle som vil bidra til at vi blir bedre, fremholder han.

Digitale løsninger

Oma sier at målet er å få salmeboken til å fungere for alle, enten det blir ved hjelp av salmebokapp, punktskriftsutgave, storskrift, lydutgave eller en kombinasjon med flere av disse løsningene.
– Når det gjelder eksempelvis punktskrift, tror jeg det er noe som ikke bør ligge så altfor langt fram i tid. Snakker vi om digitale løsninger vil vi nok trenge litt lengre tid for å komme i mål, forteller Oma.
Kielland i Kirkerådet er i likhet med Oma opptatt av at digitale varianter kanskje er det som kan egne seg best slik teknologien har utviklet seg nå.
– Det kan godt hende at digitale løsninger gir et bedre tilbud tilblinde og synshemmede enn fysiske
produkter kan gjøre. Vi er i dialog med KABB og Eide om mulige digitale alternativer, sier han

Mangler finansiering

Selv om arbeidet med å få tilrettelagt en salmebok for alle er i full gang fra KABB side, finnes det fremdeles skjær i sjøen. En finansiering er fortsatt ikke på plass, men prosjektleder Oma forventer
at Den norske kirke tar regningen for å få dette på plass.
– Kirken må forholde seg til de universelle utformingene som kreves, og det gjelder også bruken av salmeboken. Hver enkelt menighet eller fellesråd kan ikke ta på seg kostnaden med å legge til rette for dette. Derfor kreves det et krafttak for å komme i mål, sier Solveig Marie Oma.
– Er Den norske kirke innstilt på å bidra med finansiering av en salmebok for alle, Kielland?
– Vi ønsker løsninger for at salmene skal bli tilgjengelig for alle, og vi er allerede i dialog med de nevnte aktørene. I denne dialogen må vi også utforske hvordan dette kan finansieres, svarer avdelingsdirektøren i Kirkerådet.

Vi være en pådriver

Generalsekretær Øyvind Woie i KABB tror jobben organisasjon ennå gjør med salmeboken, også kan få betydning i andre kirkesamfunn.
– KABB har ambisjoner om å være en pådriver og partner for å få dette til. Vårt ønske er at jobben som nå gjøres også kan bidra til at det blir lettere i andre trossamfunn å legge
til rette for sangbøker for alle. Da er det forhåpentligvis utviklet modeller andre kan benytte seg av, sier Woie.