Blind for blinde med tro
Regjeringen vil legge ned hele bibliotekordningen for blinde og lesehemmede som ønsker kristen litteratur. Vil noen i regjeringspartiene droppe prestisjen og innrømme at dette ikke bare er et elendig forslag, men i strid med regjeringens egen politikk?
Regjeringen har i budsjettforslaget for 2019 foreslått å fjerne hele tilskuddet på 3,3 millioner som Kristent Arbeid blant Blinde og svaksynte (KABB) bruker på et lydbibliotek for litteratur om tro og livssyn. Her finner brukerne alt fra Bibelen og rene teologiske bøker, til den kritiske boken om Anders Torps oppvekst i en karismatisk menighet.
Etter 45 års drift og i en periode hvor antall lånere og antall utlån er doblet i løpet av de siste årene, fratar regjeringen en stor gruppe muligheten til å få tak i viktig litteratur.
Dette skjer uten at departementet har gjort noen undersøkelser for å undersøke hva konsekvensene vil bli. I budsjettet heter det bare at departementet ikke «finner det hensiktsmessig» å opprettholde støtte til to lydbiblioteker for syns- og lesehemmede. Man har tydeligvis heller ikke vurdert hvordan kuttet henger sammen med regjeringens egen politikk.
Mens regjeringen på alle andre områder ser det hensiktsmessig med private ideelle aktører som et supplement til det offentlige tilbudet, vil regjeringen nå at dette skal gjøres av Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek (NLB), uten at de får overført midler for å gjøre jobben. Og selv om midlene skulle vært overført, ville de likevel vært nødt til å prioritere dette opp mot andre ønsker fra sine lånere – noe som kan gjøre kristen litteratur nesten fraværende.
Kuttet er uforståelig av mange grunner, også med tanke på hva Solberg-regjeringen selv har sagt de vil prioritere. I 2011 valgte den rødgrønne regjeringen å sette i gang et prosjekt for religiøse minoriteter under press. Dette ble videreført av Erna Solberg og i regjeringserklæringen til Solberg-regjeringen i 2013 sa regjeringen at de skal «rette særlig oppmerksomhet mot utsatte grupper, som kvinner, barn, religiøse minoriteter, funksjonshemmede og seksuelle minoriteter».
I erklæringen til regjeringen hvor også Venstre er med, er formuleringen beholdt, i tillegg til setningen: “Regjeringen bygger sin politikk på at alle mennesker har universelle rettigheter, som ytringsfrihet, trosfrihet og beskyttelse av privat eiendomsrett.“
Selv om ikke trosfriheten for blinde og lesehemmede i seg selv er truet av regjeringens uforståelige kutt, er det viktig å få frem at tilgang på kristen litteratur er et helt nødvendig element i retten til trosutøvelse slik regjeringen er opptatt av, noe som også fremkommer av vår egen grunnlov og FNs menneskerettighetserklæring.
Religionsfrihet er ifølge menneskerettighetserklæringen at «enhver har rett til tanke- , samvittighets- og religionsfrihet. Denne rett omfatter frihet til å skifte religion eller tro, og frihet til enten alene eller sammen med andre, offentlig eller privat, å gi uttrykk for sin religion eller tro gjennom undervisning, utøvelse, tilbedelse og ritualer».
Når regjeringen nå legger ned biblioteket som sikrer blinde tilgang på kristen litteratur, innskrenkes nettopp denne friheten. Det nytter ikke å hevde at dette skal ivaretas av andre, hvor det bare blir en av mange andre oppgaver.
KABB produserer cirka 120 titler hvert år. Biblioteket blir altså stadig større og her finner brukerne et bredt utvalg av ulik type kristen litteratur. De finner blant annet spenningsromaner, biografier, teologiske bøker og debattbøker.
I dag blir cirka 12 prosent av alle bøker som utgis i Norge gjort tilgjengelig for syns- og lesehemmede. Det betyr at vi allerede har et svært begrenset tilbud som i utgangspunktet mangler allsidighet. Med kuttet til regjeringen blir mangfoldet enda mindre.
Som nevnt produserer også NLB lydbøker for blinde og lesehemmede, men det er kun KABB som har spesialisert seg på kristen og religiøs litteratur. Fordi KABB har lang erfaring, er arbeidet av høy kvalitet og det er økonomisk effektivt, og det finnes ingenting som tyder på at det skulle være mulig å gjøre det billigere dersom det ble et statlig monopol. Det er også relevant å ta med at KABB og NLB har de samme systemene for produksjon, utlån, distribusjon og nedlasting, og samordner for å unngå dobbeltproduksjon.
En god politikk for funksjonshemmede handler ikke bare om universell utforming, hjelpemidler og tilrettelagte arbeidsplasser. Det handler i aller høyeste grad også om å ta på alvor de åndelige og kulturelle behov alle mennesker har. Regjeringens kuttforslag bør få et samlet Storting til å reagere. Kuttet er ikke i tråd med signalene fra regjeringserklæringen, det rammer mange menneskers universelle rettigheter og det er økonomisk ufornuftig.
PS: Opposisjonspartiene og KrF har nå alle tatt med KABBs lydbibliotek i sine alternative budsjetter. Kanskje blir det KrF sin jobb å berge tilbudet i forhandlingene med regjeringen. Men regjeringspartiene er fullstendig tause, og ingen har tatt utfordringen til en prinsipiell og ideologisk diskusjon.