Blinde kirkeansatte mangler datatilgang – får ikke jobbet effektivt

 

Kjersti Langås Hvalen er prest og mangler tilgang til medlemsregisteret Kardinal. Annette Nordmo er kantor og verneombud. I begge rollene sliter hun med å få tilgang til dataprogrammer og informasjon. Det er en rekke digitale barrierer for blinde og svaksynte i Den norske kirke.

Av: Anne Sande

Hør podkastserien Digitale barrierer, som denne gangen handler om arbeidsforholdene for synshemmede ansatte i Den norske kirke.

Annette Nordmo på kontoret, med pc. Hun er kantor i Slemmestad og Nærsnes menighet i Asker.

Annette Nordmo er kantor i Slemmestad og Nærsnes menighet i Asker.

– Jeg føler at jeg gjør en dårlig jobb, fordi jeg ikke har de verktøya jeg trenger, sier Annette Nordmo, som er kantor i Slemmestad og Nærsnes menighet. Nordmo forteller at hun har hatt dataproblemer i flere år og at problemene bare har økt på de siste åra. Dataprogrammer som ikke er universelt utformet og manglende tilgang til informasjon, er bare noen av utfordringene kirkeansatte opplever i jobben.

Slutter som verneombud
Etter to år som verneombud på arbeidsplassen gir hun seg, på grunn av alle de datatekniske problemene.
– Jeg har prøvd å være verneombud, men det er rett og slett umulig når jeg ikke har ordentlig tilgang eller får kopla meg på. Som verneombud skal man ha oversikt over avviksskjemaer, mapper for verneombud og vernerunder, og da holder det ikke å jobbe med mobil. Man må ha skikkelig pc-utstyr, sier Nordmo. Hun har ikke de verktøyene hun trenger til å utføre oppgaver som ligger til vervet, og får heller ikke økt sin kompetanse gjennom kurs. Informasjonen er ikke tilgjengelig for henne. Derfor gir hun seg som verneombud nå, til tross for at hun var motivert til vervet.

Annette Nordmo trives godt som musikalsk leder og organist, men sliter med noen av de administrative oppgavene hun skal utføre som kantor. Problemene er knyttet til bruk av pc-en. Det handler om hyppig pålogging og dialogbokser hun ikke ser, ulike dataprogrammer som ikke er universelt utformet og kommunikasjon på plattformer der hun bare delvis har tilgang.
Ofte ender hun opp med å bruke mobilen i stedet for datamaskinen, fordi hun har bedre tilgang til kommunikasjon og informasjon på mobilen enn på pc-en.
– Alle de oppgavene som hører til administrering og har med kontoroppgaver å gjøre, føler jeg at jeg får gjort mye dårligere. En del ting går, men det går tregere enn det ville gjort med pc og leselist, sier Nordmo.

 Pålogging og sikkerhet
Hun går også glipp av informasjon når det kommer opp beskjeder, som hun ikke får opplest. Hun bruker mye tid bare på oppstart av datamaskinen, og må ofte få datahjelp.
Øystein Mollestad er IKT-konsulent i Asker kirkelige fellesråd som en tjeneste for alle menighetene i Asker. Han sier at ett av problemene er alle påloggingene Nordmo må gjøre.
– Det å tilrettelegge for blinde har vært et stort problem hos vår underleverandør, fordi de har ikke kunnskap om det, sier Mollestad.

Både Mollestad og Nordmo mener at Kirkepartner, som er kirkens egen leverandør av IKT-tjenester, heller ikke har denne kompetansen.
Mollestad forteller at dataopplegget for Nordmo fungerte forholdsvis bra i en periode, med et tidligere windows-system, fordi man da hadde noen tilleggsprogrammer som fungerte greit for blinde. Med windows 10 er dette borte og opplegget er ikke så bra som før.
– Det som er største problemet nå er høyere krav til pålogging, som har med sikkerhet å gjøre. Påloggingsboksene som dukker opp på skjermen skaper problem for blinde å se, forklarer Mollestad.

Kunnskapen om det å tilpasse windows for blinde og svaksynte er veldig viktig, og noe som jeg gjerne skulle fått vite mer om og formidlet videre til våre it-leverandører, legger han til.
Nordmo mener de som utvikler plattformene må ta mye av ansvaret.
– De har lovet gjentatte ganger at det skulle bli bedre og de skulle finne løsninger for oss blinde, sier Nordmo.
Den lokale datahjelpen er hun godt fornøyd med. Hun sier at arbeidsgiver og IKT-hjelp lokalt gjør en veldig bra jobb med å hjelpe henne, men at problemet sitter høyere oppe.
– Av og til er det ikke nok å få hjelp av Øystein, fordi det rett som det er hender at sikkerhetskrav er så strenge at Jaws ikke henger med, slik at jeg overhodet ikke kan bruke pc den dagen, den uka eller denne måneden, avhengig av hvor fort Kirkepartner kundeservice greier å hjelpe.

 

Kjersti Langås Hvalen sitter på sitt kontor.

Kjersti Langås Hvalen er prest i Sinsen menighet i Oslo.

Ikke tilgang til medlemsregister
Kjersti Langås Hvalen er prest i Sinsen menighet i Oslo, der hun har jobbet i 15 år. Hvalen har tilrettelagt arbeidsplass med stasjonær pc, taleprogrammet Jaws, egen skriver og kamera som skanner og leser opp tekst.

Som Annette Nordmo bruker også Hvalen en del mobil med voiceover, i stedet for pc. Hvalen forteller at mye fungerer greit på hennes arbeidsplass, men hun mangler tilgang til den viktigste digitale informasjonskilden for en prest.
– Jeg skulle gjerne hatt tilgang til programmet Kardinal, som brukes mye. Det er ikke universelt utforma, og der kommer det ingen lyd eller tale. Så det kan ikke jeg bruke og det er dumt. Der ligger medlemsregisteret. Der kan man gå inn og finne navn, når man skal sende invitasjon til fireårsbok, der ligger liste over konfirmantene, og de som er døpt, og de som er blitt holdt gravferd for, der ligger mye informasjon.

Manglende tilgang til det viktige dataprogrammet påvirker arbeidssituasjonen for Hvalen.
– Det gjør at jeg ikke alltid kommer i mål og at jeg må spørre de andre. For eksempel må jeg spørre hva ofringen går til før gudstjeneste, for det ligger inne i Kardinal.
I likhet med Annette Nordmo opplever hun at det tar lang tid å få hjelp hos Kirkepartner, for eksempel dersom hun ikke får logga seg inn en dag.

Halvannet år uten taleprogram
Høsten 2017 mista Kjersti Langås Hvalen restsynet. Frem til da hadde hun brukt et program som kombinerte forstørrelse og tale, men uten syn trengte hun nå taleprogrammet jaws.
Det skulle gå ett og et halvt år før dette kom på plass. Først i juni 2019 hadde Hvalen fått taleprogrammet installert på sin arbeidsplass.
– Det var ganske utrolig at det skulle ta så lang tid. Det var mye masing på mail og telefon. Det løste seg ikke før jeg, etter altfor mye tålmodighet, sendte en e-post med kopi til kirkeverge, prosten, daglig leder, leder for Kirkepartner, der jeg skrev at nå er det nok. Da tok det to uker, så var det løst og jeg hadde endelig jaws.

Hva tenker du om å måtte til de grader legge breisida til?
– Det er elendig og utrolig dårlig behandling av ansatte, og veldig liten forståelse og empati, legger hun til.
Synes du at nettopp den norske kirka bør være spesielt opptatt av inkludering?
– Ja, det mener jeg så absolutt, i forhold til kristendommens verdisyn at alle er likeverdige og like verdifulle. Men, kirka har vært en veldig dårlig etterlever av det, når det gjelder å ha funksjonshemmede i arbeid, sier Hvalen.
Tilrettelegging for funksjonshemmede handler ikke om omsorg eller nestekjærlighet, men om likestilling og likeverd. Vi er ressurser, som alle andre, presiserer hun.

Fra 1. februar blir det stilt mer krav til universell utforming i det offentlige arbeidslivet. Forskrift om universell utforming av IKT-løsninger blir endra, noe som blant annet innebærer at også intranett og ekstranett på arbeidsplassen i offentlig sektor skal være universelt utforma. Forskriftsendringen trer i kraft 1. februar 2022, men må ikke etterleves før 1. februar 2023.
For Annette Nordmo holder det kanskje ikke.
– Dersom man skal forholde seg til en slik tidsfrist for løsning av problemene, er det kanskje for sent, da er jeg kanskje ikke lenger i min stilling som kantor.