Helbredelse engasjerer

Engasjement og mangfold preget KABBs nettmøte om helbredelse og tro. 

Illustrasjonsbilde

Foto: Rosie Sun fra Unsplash

Den siste tiden har avisa Vårt Land hatt flere artikler om temaet helbredelse ved bønn. KABB inviterte til åpent nettmøte torsdag 27. januar, med utgangspunkt i spørsmålene: Er det slik at alle sykdommer og mangler kan rettes opp bare vi tror sterkt nok på Gud? Hva handler fortellingene om helbredelse i Bibelen egentlig om? Hvordan kan vi håndtere press om forbønn og helbredelse?  

29 personer hadde satt av tid torsdag kveld til et tema som mange med funksjonsnedsettelse har erfaring med – og tanker om. I løpet av møtet kom det også fram flere historier og ulike synspunkter på temaet.  At det er ulike tolkninger og syn på forbønn og helbredelse, viser et mangfold av opplevelser, noe som er viktig å anerkjenne.

– KABB som organisasjon har en langvarig relasjon til dette temaet. Vi samler blinde og svaksynte, og har ofte snakket om hvordan tro og trospraksis har påvirket livet. Vi skal forvalte erfaringer og tar opp dette fordi det er viktig å finne gode praksiser, sier generalsekretær i KABB, Øyvind Woie.

Kurt Ove Mæland var ordstyrer for nettmøtet, som varte i en og en halv time. Anna Rebecca Solevåg, professor ved VID vitenskapelige høyskole, forsker på Det nye testamente og har skrevet en rekke bøker og artikler om dette temaet. Solevåg innledet med å snakke om hvorfor hun mener koplingen mellom tro og helbredelse er ubibelsk, om ulike aspekter ved helbredelsesfortellingene i Bibelen, og viktigheten av respekt.  
– Hva vil du at jeg skal gjøre for deg, er et fint Jesus-sitat, mener Solevåg. Så må vi huske at det å være blind eller svaksynt er noe helt annet i dag enn det var på Jesu tid.

Den andre innlederen, Ane Kristin Koller Sundnes, er sykehusprest på St. Olav hospitalet i Trondheim. Hun har studert funksjonshemmings-teologi, og forklarte hva den teologiske retningen dreier seg om, begrepsbruk og språk, ulike måter å tolke hva Bibelen egentlig sier om funksjonshemmede, og om forståelse av synd.
-Det var frigjørende å lese denne teologien. Noen hadde satt ord på irritasjoner jeg har kjent på til tekster i Bibelen, for eksempel hvordan ordet «blind» blir koplet til noe negativt. Jeg ser nå nye vinklinger på tekster jeg har lest mange ganger, og trodd det nærmest var en fasit til. Nå ser jeg at de kan leses på ulike måter, sa Sundnes. Hun forklarte hvordan funkisteologi blant annet blir et korrektiv til oppfatningen i helbredelsesdebatten om at det er en sammenheng mellom for lite tro og manglende helbredelse 

Flere tok ordet etter innledningen. Noen kunne fortelle om ubehagelige og uønskede situasjoner, der fremmede vil be for helbredelse av synstapet. Andre hadde mer positive opplevelser med forbønn. Ulike perspektiver og synspunkter kom opp, blant annet; hva forteller helbredelseshistoriene i Bibelen, hva det vil si å være skapt i Guds bilde, forståelse av begrepene funksjonshemming og funksjonsnedsettelse, hva er smerten ved å ha funksjonshemming, i hvilke situasjoner er det greit å bli bedt for, om det å bli brukt av andre som vil vise sin godhet, og om barns sårbarhet.  

Mange gav uttrykk for at de satte pris på at KABB tar opp temaet og at det var viktig å diskutere.

Relaterte tekster:

Les kronikk av Ane Kristin Koller Sundnes og Øyvind Woie her

Vårt Lands intervju med Solevåg og Woie