Det meste må skje ved nærhet – når jeg ikke kan se
Helena Redding er skribent i Synlige stemmer.
Av: Helena Redding
På julaften kjenner jeg alltid på savnet etter synet. Det å kunne se kroppsspråket til forventningsfulle barn når de skal åpne en julegave, ta del i den spontane gleden som familien viser – det synes jeg er like sårt i dag som for 15-20 år siden. Barnebarna vet å forklare med ord når vi prater sammen, og å vise meg ting ved å legge de i mine hender; men det er fortsatt et stort savn. Heldigvis, har alle saker to sider ved seg uansett hvordan du snur og vender på dem. Når det gjelder synet, eller skal jeg si mangel av det, så har det noen bittesmå fordeler….. for det gir en ekstra nærhet. Det meste må skje ved nærhet, ikke engang lekser kan vises over bordet. Nei, fingeren min må blir ført langs linjene på en barnetegning, bokstaver tegnes i håndflaten for at jeg skal hjelpe barnet som lærer å lese, og jeg må få lov til å kjenne på den nye frisyren, genseren eller legobilen for å kunne «se» den. Den nærheten der, den gir meg faktisk noen av de fineste stundene i livet.
Helt fra barndom av har advent vært en favoritt-tid på året. Baking og pynting er en ting, men tiden som brukes til å tenke ut og forberede hvordan glede andre gjør tiden så inderlig meningsfull og givende.
På første søndag i advent må julegardiner opp i kjøkkenvinduene, adventskransen stå klar og adventslys stå i vinduet. Selv om jeg ikke har stor glede av lysene lenger, så er det en tradisjon jeg ikke ønsker å være foruten. Det er likevel andre ting som har blitt mye viktigere med åra. Jeg har blitt mye mer opptatt av å gjøre ting som taler mer til andre sanser, som for eksempel å bake, sylte rødkål, lage julepynt med julegran eller koke islandsk hangikjøt. Den «julelukta» gjør liksom noe med meg.
Julekakebaking er en viktig del av adventstiden. Når mine barn bodde hjemme var dette en oppgave vi gjorde i fellesskap hvor alle kunne bruke sine styrker. I dag har jeg bakedager i adventstiden enten sammen med familien eller en venn. Dette er noe jeg alltid gleder meg til. I koselig selskap, med godt humør og masse julemusikk, ja da må det bli en suksess.
Julegavehandelen har i år foregått gjennom netthandel, noe som kan være både enkelt og vanskelig. En del nettsider er lite tilgjengelige og på andre kan produktbeskrivelser være ganske ordfattige eller til og med feil, slik den var med den fleecejakken som i virkeligheten var en joggedress. Det er likevel et savn, slik som det nok er for mange andre, å ikke kunne traske rundt fra butikk til butikk i fellesskap med noen i familien. Det å kunne se på ting med fingrene, få følelsen av størrelser og materialer, det forteller så mye mer enn en muntlig beskrivelse.
Adventstiden er en tid full av gode tanker og løfter. Vandringen, både i hodet og hjertet, starter når vi tenner det første lyset. Ettersom dagene blir kortere og mørkere tenner vi flere lys som skaper varme, glede og forventninger til det største lyset som skal komme. Jeg håper vi alle kan tenne lys denne adventstiden, ikke bare tradisjonelle lys av voks, men lys som kan gi håp, glede og tro til andre som kanskje ikke har det så godt. Det er mange som sitter alene «der ute», som bærer på sorg, er bekymret, eller er syke. La oss alle være et lite lys for noen.
GOD ADVENT
