Et maleri forteller litt av en historie – men overlater til oss å skape resten av den

Av: Heidi Halvorsen

Å se sammen

Kan man ha glede av billedkunst når man ikke kan se? Jeg trodde ikke det. Inntil for noen år siden da jeg tok min første tur til Oslo Rådhus og Nasjonalgalleriet som blind. Og ja, jeg ble virkelig overrasket!

 

I Oslo Rådhus er det et rom som er det fineste rommet jeg vet, tror jeg. Jeg har vært der tre ganger til nå, og vil gjerne dra tilbake. Det kalles Krohg-rommet eller Østre galleri, og hele rommet er et eneste stort maleri, malt av kunstneren Per Krohg. Jeg har aldri sett rommet med egne øyne, men bildene jeg har i hodet av det er like sterke som om jeg skulle ha sett det helt på egenhånd.

 

Hvordan det kan gå an? Jeg har vært der sammen med en god venn som låner meg øynene sine. Det vil si, han forteller hva vi ser. Jeg spør, han svarer og beskriver. Den ene veggen, for eksempel, er blant annet av en bygård med mange vinduer. Innenfor hvert vindu er det ulike personer, ulike hendelser, stemninger. Det er som å få komme litt på besøk hjem til noen, få et glimt av noens hverdag, nok til å vekke både nysgjerrighet og fantasi. Det fine med slik kunst, synes jeg, er nettopp dette. At maleriet forteller litt av en historie, men overlater til oss å skape resten av den.

 

Når vi står der sammen i dette rommet, eller foran andre malerier for den saks skyld, er det nesten som å være vitne til at maleriet blir til. Som om penselstrøkene, fargene, personene, naturen, historien vokser fram etter som vi oppdager mer og mer av bildet. Flere detaljer, flere nyanser, kanskje mer av maleren selv?

 

Jeg har rett og slett fått meg en ny interesse, noe som jeg virkelig ikke hadde ventet meg. Det å besøke kunstmuseer og gallerier i blinde. OM noen hadde foreslått det for meg før jeg prøvde det første gang, tror jeg at jeg ville ledd eller blitt fornærmet. Men det å få se sammen med noen, oppleve at et maleri tar form og får farge, det er nesten magisk!

 

 

GAVEN

 

Vet du hvilken gave det er

Det å få se –

Se sammen med deg?

 

Når vi står sammen

Betrakter og samtaler

Lytter og undrer oss

 

Når det vi ser får en stemme

Som roper høyt i sterke farger

Eller hvisker stille i svart og grått

 

Når vi oppdager skjulte skatter

Som ingen av oss har lagt merke til før

Lar oss berøre av det vi ser

 

For det er vel VI som ser?!

Selv om det er dine øyne

Dine øyne som ser for oss begge?

 

Vet du hvilken gave DU er?

Som lar meg SE

Se sammen med deg?!

 

—

 

Og kanskje…

kanskje ser du også bedre

Når du ser sammen med meg?

 

Les også Bare se – ikke røre av Heidi Halvorsen