Fikk digital salmestøtte på iPad

Jostein Mahlum (88) fikk teste spennende salmebok-verktøy for personer med syns- og leseutfordringer – det reddet gudstjenesteopplevelsen. For det var ikke alt som gikk som det skulle da Den norske kirke åpnet dørene til Norges best tilrettelagte gudstjeneste.

Med gudstjenesteprogram og salmer i trykket papirutgave i punktskrift og storskrift og digitalt i appen «iKirken», tegnspråktolker, tilpasninger i liturgien –  i ei kirke med god tilgang for bevegelseshemmede og teleslynge, så våger vi å omtale åpningsgudstjenesten for årets kirkemøte for Norges best tilrettelagte.

Finne løsninger

– Målet vårt var å vise Den norske kirke hvor lite som skal til for å inkludere alle i en gudstjeneste, hvis man bare planlegger godt og jobber sammen med folk som har kompetanse på feltet, slike som oss i KABB, sier generalsekretær Øyvind Woie.

Avisen Vårt Land har skrevet som gudstjenesten: Endelig kan den tidligere prosten synge med 

Når en inviterer en dyslektiker som tekstleser og engasjerer en utviklingshemmet som korsbærer og medliturg, og blander inn samisk som språklig variasjon begynner det virkelig å ligne det vi kaller mangfold og kirkerommet blir en arena for inkludering og likeverd.

Medbrakte salmer

Det var KABB som tok initiativet til å tilrettelegge åpningsgudstjenesten i Vår Frues kirke, et tilbud arrangementskomiteen tok hjertelig imot. Tidligere har KABB hatt med seg medbrakte, tilrettelagte program og salmer.

– Åpningsgudstjenesten er en offentlig hendelse og et åpent arrangement for hvem som helst. Dit skal folk få lov å komme uten å måtte varsle på forhånd og be om spesiell tilrettelegging, sier Woie.

KABB hadde annonsert og invitert synshemmede i regionen, men grunnet ferie og sommertid var det flere som ikke kunne komme. Men Jostein Malum kom. Trønderen er pensjonert prost med et langt yrkesliv bak seg.

88-åringen lever med et økende dobbelt sansetap, syn og hørsel. Det er vrient å se og stadig vanskeligere å høre. Hjemme i stua på Heimdal lytter han daglig til lydutgaven av Vårt Land for å holde seg oppdatert.

Hvitt på svart

– Æ klare itj å sjå når det e svarte bokstava, sier Mahlum og holder iPad-skjerme kloss opp i ansiktet.

Vi inverterer skjerme, det betyr at det hvite blir svart og omvendt. Da går det bedre. Mahlum veksler mellom å bruke en sterk lupe og kun egne øyne. På salmetekstene er det lettere å holde fokus. Men KABBs generalsekretær må forstørre opp skriften manuelt og holde iPaden opp foran gammelprosten

Mahlum rensker halsen og kaster seg inn i allsangen når hele kirkemøtet stemmer i åpningssalmen «Gud kirkes grunnvoll ene», nr 552. Denne kan han, men trenger tekststøtte for å huske alle ordene.

Telekrøll

Når biskop Ole Kristian Bonden er klar med sin preken går det galt for prosten. Teleslyngen fungerer ikke, på tross av at KABB på forhånd hadde spurt. Den er i orden, sa kirketjeneren. Generalsekretæren jogger lett opp til teknikeren og spør hvordan det står til med teleslyngen.

– Nei, den virker ikke

– Men vi har en tunghørt person her som ikke får høre prekenen til den nye biskopen i Hamar, sier Woie.

– Ja, det er kjent problem som vi jobber med, sier teknikeren.

Teleslynger som ikke funker er en klassiker i norske kirke. Det oppdages om regel først når arrangementer og konserter er i gang.

Sette standard for universell utforming

– Kirka må skjerpe seg på flere områder som har med tilrettelegging. Funksjonshemmede ulike og sammensatte behov for tilrettelegging. Den norske kirke bør lage en nasjonal godkjenningsstandard for universell utforming av norske kirker. De som oppfyller en knippe tilgjengelighetskriterier kan få godkjenningsstempel «Universelt utformet kirke». Så kan det være kontroll og rutiner for oppfølging, sier KABB-generalen etter gudstjenesten.

– KABB er klare for å hjelpe til å lage en slik standard.

Styreleder Mette Lilleeng bruker både «iKirken»-appen og program og salmer i storskrift under gudstjenesten. Mette har dysleksi og har pugget det hun skal fremføre i flere dager.

– Jeg bruker likevel manus som støtte og «iKirken» er et bra utgangspunkt siden der en lett å ha med og jeg ikke trenger noe annet enn mobilen min, sier Lilleeng, som sveiper fingrene over skjermen når vi kommer til hennes del av takkebønnen.

Kjent og utbredt teknologi

«iKirken» er en del av et digitalt planleggingsverktøy for gudstjenester som heter labOra verksted fra Vitec Agrando.  Mange menigheter og ansatte bruker dette daglig, men ingen har brukt det slik KABB nå prøver ut. Selv gjengivelsen av teksten på skjermen er ikke noe hokus pokus, det geniale her er at du får opp teksten når du nærmer deg eller går inn i kirken. Du trenger kun å laste ned appen, og så går resten av seg selv. Besøker du en annen kirke du aldri har vært i og de benytter seg av verktøyet, så kan du få direkte tilgang på deres gudstjeneste. Appen kan også «flyttes» til andre adresser, hvis det for eksempel er en frilluftsgudstjeneste eller en sangkveld et annet sted enn i kirken, så kan sangtekstene dukke opp når du kommer dit.

KABB jobber nå tett med Vitec Agrando for å å tilpasse appen til synshemmede og personer med leseutfordringer. Kirkemøtetesten viser at det er behov for å kunne ha større skrift, velge andre fonter og slike ting.

En av mange kanaler og plattformer

– «iKirken» er ikke en ny app for salmeboka. Ei tilrettelagt salmebok er et mye større og utfordrende prosjekt, men flere redaksjonelle uttrykk og kanaler, sier Woie.

KABB lager ei tilrettelagt salmebok som skal kunne brukes av alt fra kravstore kirkemusikere til den gjengse kirkegjenger, ungdom og barn. Salmeboken skal åpnes for blinde, svaksynte, folk med leseutfordringer og dysleksi, hjerneslag og motoriske utfordringer, demente og mennesker med utviklingshemming. Den skal på ulike måter gjøres tilgjengelig i lydutgave, punkt- og storskrift.  «iKirken» kan være den kanalen vi kan bruke inn i den praktiske gudstjeneste-virkeligheten. Les mer om prosjektet her.

Les mer om salmebok for alle her

Samarbeid om løsninger

Testen i Vår Frues kirke viser at resultatene blir beste når flere spiller på lag og ulike hjelpemidler fungere sammen. Mange er avhengig av mer enn bare å få tilrettelagt en ting. Lave terskler er bra både for den som ser dårlig og den som sitter i rullestol. Teleslynge kan være avgjørende for folk som ser og hører dårlig. Lyssettingen i kirkerommet gjør det letter å lese og finne frem for alle. Og når presten får beskjed om å si «reis opp» og «sitt ned» med stemmen i tillegg til å veive med armene så skjønner både den som ikke ser og den som aldri har vært i kirken det.