Nothing about us without us!!!
Kirkemøtet må gi funksjonshemmede full representasjon på Kirkemøtet. Dersom kirka virkelig mener at man skal følge slagordet «Nothing about us – without us» så må funksjonshemmede få lov å være tilstede når kirkemøtet vedtar saker som angår kirkens største minoritet, var sluttpoenget i KABBs innlegg under høring i komite B på Kirkemøtet 2023.
Innlegget som ble fremført:
Jeg heter Øyvind Woie og er generalsekretær i KABB. Vi er en økumenisk diakonal interesseorganisasjon som representere funksjonshemmede innenfor kirke og kristne organisasjoner, med spesialfelt synstap og lese-utfordringer.
Vårt oppdrag er å sikre at alle får lik rett og mulighet til å utøve sin tro gjennom likeverdig tilgjengelighet og tilhørighet til kirke og kristne fellesskap, slik det er beskrevet i trossamfunnsloven og internasjonale konvensjoner.
Jeg sender rundt et ark med hovedpunktene i det jeg skal i.
Men som dere ser, vil dere ikke klare å oppfatte hva som står skrevet. Årsaken er at det har oppstått et misforhold mellom deres personlige forutsetninger og mitt krav til deres deltakelse. Da oppstår det en funksjonshemming. Dere ser arket, men klarer ikke tolke og forstå hva som står der. Det kan oppleves diskriminerende og sette dere i et utenforskap.
I går skjedde det motsatte. Dere fikk delta i Norges best tilrettelagte gudstjeneste. (Viser oppslag i Vårt Land). I tett samarbeid med Kirkemøtet fikk KABB bidra med fagkunnskap og kompetanse – og iverksette konkrete tiltak slik at ingen på forhånd måtte melde om sine spesiell behov.
I tillegg var funksjonshemmede representert som liturger. Fysiske og ikke fysiske barrierer var fjernet. Kirkerommet ble en arena for likestilling, inkludering og mangfold – de fleste av de syv punktene i denne sakens forslag til vedtak ble innfridd.
Så kunne gammelprosten fra Heimdal – som har dobbelt sansetap – få delta i den brusende salmesangen og de kirkelige handlingene ved åpningsgudstjeneste. Han erfarte med sine sanser å være et lem på Kristi kropp selv om han ikke fikk med seg biskop Bondens gode preken om fellesskapet i Kristi legeme, for teleslyngen virket ikke – som vanlig vil kanskje noen si – noe den kanskje hadde den gjort dersom Den norske kirke hadde etablert en felles godkjenningsordning for universelt utformede kirkebygg der ansvaret for tekniske hjelpemidler og tilrettelegging var identifisert, og at den ble sjekket før kirkerommet var fullt.
Hverdagene og helligdagene for mennesker med ulike funksjonsnedsettelser i møte med kirken er ikke slik som i går. De er nesten helt usynlige i kirken, og det gjelder ikke bare mennesker med utviklingshemming.
De er svært sjeldent representert i styringsorganer og beslutningsprosesser i menighetsråd, bispedømmeråd og på kirkemøtet. Du ser dem nesten aldri i kirken, og dersom de en sjelden gang skulle dukke opp er sjansen større for at de er utviklingshemmet enn at de har en fysisk funksjonsnedsettelse.
Og dette på tross av at de utgjør 18 prosent av kirkens medlemsmasse og er kirkens største minoritet. Dette er en sammensatt og sårbar gruppe med høy arbeidsledighet og lav selvfølelse, blant synshemmede er hyppigheten av psykiske helseutfordringer fire ganger høyere enn i samfunnet generelt, i tillegg til å ikke bli sette og hørt i møte med kirken – opplever mange også uønsket og krenkende kristen helbredelsespraksis på åpen gate.
KABB har jobbet i 90 år med å sikre mennesker med syns- og leseutfordringer likeverd og tilhørighet i kirken. Mer enn halvparten av vårt budsjett på 10 millioner går med til å bistå Den norske kirke slik at deres medlemmer og andre interesserte med syns- og leseutfordringer kan lese bibelen, delta i kirkelige handlinger, lese menighetsblader og kristne magasiner, følge kirkedebattene gjennom daglige lydutgaver av Vårt Land og Dagen, få tilrettelagt trosopplæring og konfirmasjon, gå pilegrimsvandring, være ansatte i Den norske kirke også videre.
KABB mottar 380.000 kroner i årlig driftsstøtte per år, i tillegg kan vi søke tiltaksmidler og får del i tilskudds og tiltaksmidler fra kirken. Det er ikke slik at KABB sine medlemmer bare er stokk blinde eller svaksynte. De som bruker våre tilbud er dyslektikere, folk med kognitiv svikt, mennesker med utviklingshemming som trenger lydlitteratur, folk med hjerneslag, folk med demens, motoriske utfordringer eller ulike psykiske lidelser og diagnoser.
Hvor skal kirka begynne, selv etter 90 år er ikke KABB ferdige. Der folk som kan lese med egne øyne har over 100 varianter av Bibelen å velge i så har 350.000 kirkemedlemmer med ulike synstap og leseutfordringer nettopp fått lydbibelen på nynorsk, snart kommer samisk og vi har bokmål fra før av.
Hvor skal kirke begynne når det mangler de helt grunnleggende tingene. Og la meg gi et eksempel til:
(tar opp salmebok i punkt og viser den) Dette er salmeboka i en ny utgave av salmeboka i punktskrift. Eller rettere sagt – dette er 10 prosent av Norsk salmebok. Det er umulig å ta den med i ei kirke. Den vil ta hele veggen dersom den skal stå i våpenhuset.
Svaksynte har ingen salmebok i storskrift – den blå utgaven har en layout og en skriftfont som er nesten plent umulig å bruke for folk med dysleksi.
Salmeboken finnes ikke på lyd, den ville være en svært viktig ressurs for mennesker som mister synet i voksen alder og aldri vil kunne lære seg punktskrift, for personer med utviklingshemming, hjerneslag og demens – forskning viser at å lytte til å synge kjente sanger og musikk er god terapi og stimulans.
Synshemmede Solveig Maria Oma jobber i KABB med prosjektet Salmebok for alle. Vi har planene og avtalene klare med forlag, forfatter og komponister, vi har digitale samarbeidspartnere som står klar med løsninger, kunnskap og kompetanse.
Vi har søkt Kirkerådet, ulike kirkelige fond om tilskudd, men fått avslag fordi prosjektet ikke passer inn i tilskuddsordningene slik de er rigget nå. Tiden går og folk med syns- og leseutfordringer blir diskriminert hver gang de går til gudstjeneste og ikke får delta i menighetssangen.
Hvor skal kirka begynne når så mange av de helt grunnleggende tingene mangler? Dere må gi det nye rådet handlingsrom og klare signaler om at det vil komme midler og ressurser. Vi tror kirken på sikt må etablere et sentralt ressurs og kompetansemiljø på like med Vake (kirkelig ressurssenter mot seksuelle overgrep) Kunnskapen og kompetansen på funksjonshemmede er dessverre lav og for tilfeldig i lokale kirker og menigheter.
Det nye rådet trenger midler til å kartlegge behov og universell utforming i kirken, lage handlingsplaner med utgangspunkt i de grunnleggende behovene som må fylles for å sikre at alle kan ta del i trosopplæringen og trosutøvelsen.
Kirkemøtet må gi funksjonshemmede full representasjon på kirkemøtet. Dersom man virkelig mener at man skal følge slagordet «Nothing about us – without us» så må funksjonshemmede selv få være tilstede når kirkemøtet vedtar saker som angår kirkens største minoritet – når dere sitter her og diskuterer ting som handler om dem??
Det er langt å gå, mye å gjøre, men vi kan klare det sammen.
Her kan du følge kirkemøtet på nett.
